NRK Meny
Normal

Robotselen Paro kjenner igjen Sverre

Robotselen Paro har blitt Sverre Mathiassens beste venn på Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter på Nøtterøy.

Robotkosedyr - Paro

Robotselen Paro gir kos og selskap til demenspasienter.

Foto: Aina Indreiten / NRK

Den lille robotselen Paro ser ut som en liten kosebamse, men er utstyrt med teknologi som gjør at den både lager lyder og beveger seg som en sel.

Sverre Mathiassen (93) er en av flere demente som får kose med selen og han setter stor pris på selskap fra den lille krabaten, forklarer leder av Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter, Anne-Britt Kjeldsberg.

– Paro har blitt en venn som han kan kose med og gi omsorg til.

Gode venner

Når Sverre Mathiassen får Paro i fanget lyser han opp og begynner å stryke den over pelsen samtidig som han godsnakker med dyret. Og Paro gir respons. Den lille robotselen logrer med halen, åpner og lukker øyene og snur hodet sitt mot den eldre kameraten sin.

– Paro kjenner igjen Sverre. Den gjenkjenner stemmer og bevegelser, forklarer Kjeldsberg.

Paro Robotsel

Når robotselen Paro ikke er inne hos pasientene, ligger han til lading på pauserommet.

Foto: Aina Indreiten / NRK

Teknologi i eldreomsorgen

Et regjeringsutnevnt utvalg har lagt fram et forslag om å ta i bruk mer teknologi i eldreomsorgen. Utvalget vil i følge VG ha roboter til å ta seg av toalettbesøk og dusjing, sensorer som registrerer om den gamle har nok klær eller har falt ut av senga og GPS som kan spore opp pasienter som går seg bort. Forslaget har skapet reaksjoner, men Kjeldsberg er positiv.

– Selv ville jeg heller hatt en teknologi jeg kunne styre selv til å hjelpe meg med intimhygienen, enn en pleier, og jeg skulle gjerne hatt en robot som tok gulvvasken her på huset, men teknologi må alltid være et supplement til pleiere og ikke istedenfor, mener hun.

Deler av denne teknologien er allerede tatt i bruk.

– Vi har GPS som vi har brukt på noen pasienter og vi har jo toalett som både skyller og tørker i dag, sier Kjeldsberg og forklarer at ikke alle de ansatte er glad for den nye teknologien som Paro er et eksempel på.

– Virker beroligende

– Noen av pleierne synes dette er tull, men de som har sett at det virker er positive, sier hun og forklarer at de hadde en pasient tidligere som i perioder var svær urolig, men som roet seg ned når hun fikk kose med Paro.

– Hvis vi kan redusere bruken av medikamenter ved hjelp av Paro er det jo verdt det, sier Kjeldsberg og forklarer at det lille robotdyret koster 50.000 kroner.

Også Sverre Mathiassens sønn Bjørn Mathiassen er positiv til den teknologiske omsorgen.

Robotselen Paro

Bjørn Mathiassen er glad faren Sverre har selskap av robotselen Paro.

Foto: Aina Indreiten / NRK

– God kontakt

– Faren min har stor glede av Paro og ser ut til å kose seg veldig sammen med ham. Den svarer ham med lyder og bevegelser, så det er god kontakt der, sier han og forklarer at faren har vært hvalfanger tidligere.

– De jaktet aldri på sel, men de så jo mye sel i Sørishavet den gangen og kanskje det er noe gjenkjennelig med robotselen, sier Mathiassen.

Men han er samtidig opptatt av at teknologien ikke må erstatte den menneskelige omsorgen. Det gjør den heller ikke, ifølge Kjeldsberg.

– Pasientene er aldri alene når de har besøk av Paro. Det er alltid noen sammen med dem, og passer på, sier hun.

Fascinerende robot

Det lille robotkosedyret har kunstig pels og ser utvilsomt ut som et kosedyr. Men likevel er det noe fascinerende med den lille lodne roboten.

Sverre lar NRKs reporter kose litt med dyret og da jeg klør den bak øret, snur den seg mot meg og grynter fornøyd. Jeg kan ikke dy meg og spør om å få holde Paro litt.

Sverre lar meg få lov, men Paro er ikke like fornøyd. Da jeg tar den i fanget spreller den med halen og kommer med noen misfornøyde lyder.

Jeg rekker den tilbake til Sverre som klapper den varsomt og godsnakker til den.

– Så, så det er ikke farlig sier han, overbevist om at han har et ordentlig dyr i armene. Jeg er nesten fristet til å tro ham.