NRK Meny
Normal

Håndarbeid til mange millioner

Den er innpakket i duk med større flate enn samlet seilflate på seilskuta Christian Radich. Høyjord stavkirke får 24 000 nye håndlagede takspon.

Innpakket

Det er lite som minner om en stavkirke i denne innpakningen.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Det er ikke en hvilken som helst innpakking som er å se i Høyjord i Andebu.

Nye takspon

Høyjord stavkirke får nytt utvendig tak. Dette er bygget opp av såkalte takspon, som er håndskåret furuplank, som legges i lag med 44 spon pr. kvadratmeter.

Det skal skiftes 24 000 håndlagede spon på kirken. Alt arbeid gjøres manuelt. Det er brødrene Tor og Knut Sørbø som gjør jobben.

Barduner

Store barduner holder stillas og duk på plass.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK


Tor forteller at det er en levende interesse for slik restaurering som har gjort at de to har spesialisert seg.

– Utover utdannelse som tømrer, er det bare erfaring og selvstudering av gamle byggeteknikker som har ført til kunnskapen. Det finnes ingen utdannelse i dette, sier Tor Sørbø.

Barduner

Store barduner måtte til for at stillaset skulle være stabilt og støtt.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Håndarbeid

Taksponene er laget av furu som er hugget og skåret og laget som halvfabrikat på Vestlandet.

– Her i Vestfold høvler vi dem med skjøvehøvel, legger dem i tjærebad på 50 grader i 20 minutter og henger dem til tørk, før de kommer til montering på kirketaket, sier Sørbø.

Høyjord stavkirke får nytt tak

Se spon hugges til


Monteringen er møysommelig. Flere av taksponene må tilpasses, for eksempel i hjørner, og da må de hugges til. De blir montert med gammeldagse klipte spikere som blir slått inn med hammer. Spikerne har ikke spiss, så det må bores hull for å unngå brudd og sprekker i sponene.

Spon hugges til

Flere av sponene må hugges til.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK


Det er strengt forbudt, av hensyn til brannsikkerheten, å bruke maskiner til dette arbeidet.

Riksantikvaren vil dessuten at alt skal gjøres med håndverktøy, forklarer Tor Sørbø,

– Vi har tillatt oss å bore hull til spikerne med batteridrill, sier Sørbø, med stor grad av god samvittighet.

Sist restaurert i 1948

Kirken ble sist restaurert fra 1948 – 1953, og de gamle taksponene som nå byttes er fra denne restaureringen. De gamle sponene var værslitt og rimelig grei forfatning, men modne for utskifting. Taket under var også bra og det var nesten ikke noe råte, forklarer Sørbø.

Hele arbeidet skal være ferdig i slutten av mai.

For å kunne gjøre jobben, er til sammen et stillas bygget av over 20 tonn materialer og helt dekket med duk. Dermed står de to tømrerne tørt og jobber. Hele stillaset er sikret med stor barduner.

Nye takspon

Nye takspon legges på Høyjord stavkirke

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Bevaringsprogram for alle landets stavkirker

Hele restaureringen inngår i Riksantikvarens bevaringsprogram for landets stavkirker.

– Vi bruker 120 millioner kroner på dette arbeidet, som omfatter alle landets 28 stavkirker, forteller Sjur Mehlum hos Riksantikvaren. Mehlum er prosjektleder for hele stavkirkeprogrammet, som avsluttes neste år.

Takspon på gamlemåten

Se hvordan spon laget på gamlemåten er

– Restaureringen av Høyjord stavkirke er av det som er i sluttfasen, men det gjenstår noen få stavkirker, sier Mehlum. Han kan ikke nå si hva arbeidet ved den enkelte kirke kommer til å koste.

Landets stavkirker er en meget verdifull del av den norske bygningsarven. Stavkirkeprogrammet startet i 2001. Da var mange av kirkene preget av mangel på vedlikehold og var i dårlig stand.

Det er antatt at det har vært rundt 1500 stavkirker i Norge. Nå er det 28 igjen.
Les om Stavkirkeprogrammet til Riksantivaren

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke før restaureringen startet.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK