– Jeg er bekymret for fylkets kornproduksjon

Staten og Norges Bondelag har blitt enige om en avtale på 400 millioner kroner, noe som er langt mer enn staten i utgangspunktet tilbød dem – 90 millioner.

Dette ble klart klokka 16 fredag, bare halvannen time etter at Småbrukarlaget hadde trukket seg fra forhandlingene.

Bondeorganisasjonene krevde i utgangspunktet 950 millioner. Det er foreløpig uklart hva detaljene i avtalen innebærer. Thorleif Müller, leder av Vestfold Bondelag, er uansett fornøyd med at partene har kommet til enighet.

– Vi mener at resultatet er akseptabelt, men jeg er likevel nokså bekymret for Vestfolds kornøkonomi. Kornproduksjonen er veldig viktig for fylket, og jeg vet ikke helt hvordan årets oppgjør vil innvirke på det, sier han.

– Vi er aldri grådige

Også Svein Flåtten fra Andebu, som er stortingspolitiker for Høyre, er fornøyd med at partene har blitt enige.

– Dermed får vi ikke fikk noen gjentakelse fra fjorårets oppgjør, som måtte til Stortinget. Jeg håper at det som har med jordbruk og produksjon å gjøre har blitt høyt prioritert, sier Flåtten, og understreker at han ennå ikke kan si mye om hva avtalen egentlig innebærer.

– Müller, hvordan kan det være greit at bøndene får 400 millioner når dere ba om over det dobbelte?

– Vi har ønsket å ha den kronemessige samme utviklingen som andre yrkesgrupper. For å få til det måtte vi fått 590 millioner. I tillegg ønsket vi noe til tetting av gap, derfor endte kravet vårt på 950 millioner, sier han.

Müller avviser at bøndenes opprinnelige krav var grådig.

– Bondelaget er aldri grådige, og i år har vi vel heller blitt beskyldt for å ha vært litt for moderate. Fordi Norges økonomi ikke har vært så god i år, kom heller ikke bondelagets med et så høyt krav, sier Müller, og understreker:

– Når vi bønder slåss for godt jordbruksoppgjør, er det ikke bare for vår del. Jeg mener oppriktig at jordbruket er viktig for hvermannsen også, blant annet i form av kulturlandskap og råstoffer til matindustri. Jeg opplever at årets krav på 950 millioner i størst grad har blitt karakterisert som moderat.

God lønnsutvikling

Flåtten mener at staten i utgangspunktet hadde gode argumenter for å tilby bondeorganisasjonene 90 millioner – en tiendedel av det de krevde.

– Bøndene har hatt en veldig god utvikling i lønns- og inntektsnivået de siste årene, på over åtte prosent mener jeg. Det er det også andre ting enn statens subsidier som har bidratt ti. Rentene har vært lave og bøndene har ellers hatt gode omstendigheter.

Han påpeker at lønnsoppgjørene i privat sektor ellers i samfunnet har vært moderate i år.