Normal

Opplever nestenulykker hver dag

Bilene suser forbi i 110 kilometer i timen mens bilbergeren Arnt-Jonny Wilhelmsen prøver å hjelpe bilister som har trøbbel langs veien. – Snart skjer det en alvorlig ulykke, frykter han.

Arnt-Jonny Wilhelmsen

Folk kjefter og gjør skumle forbikjøringer når bilberger Arnt-Jonny Wilhelmsen står i veien. – Det er skremmende, mener han.

Foto: Linn Løkken / NRK

Han elsker jobben som bilberger. For Arnt-Jonny er bilberging mye mer enn bare et yrke, det er også en hobby og livsstil han har hatt i snart 25 år.

– Jeg liker å hjelpe andre, det gjør jobben min så meningsfull, men samtidig kan den være livsfarlig til tider, sier Arnt-Jonny som daglig opplever at bilister ikke tar hensyn når han arbeider langs veien.

Les også:

– Snart smeller det

Arnt-Jonny har arbeidet med bilberging hele sitt voksne liv. Han opplever at resten av samfunnet ikke aner hva bilbergere gjør og hvordan hverdagen deres er.

– Folk kjefter på meg stadig vekk fordi jeg står i veien for dem, de forstår ikke at det noen ganger kan være nødvendig for meg å bruke deler av fortauet for å få opp en bil, forteller Arnt-Jonny.

Han synes det er leit at mange bilister, fotgjengere og syklister ikke tar mer hensyn.

– Ro ned farten, ha tålmodighet og hold avstand når dere ser en bergingsbil med blinkende lys, råder Arnt-Jonny.

Daglig opplever Arnt-Jonny Wilhelmsen farlige situasjoner, spesielt ute på E18 hvor farten er høy. For noen år tilbake omkom en bilberger som følge av en front-mot-front-kollisjon, nå frykter Wilhelmsen at flere liv kan gå tapt.

– Det er bare et tidsspørsmål før noe alvorlig vil skje, og det er egentlig rart at det ikke skjer flere ulykker enn det gjør, mener han.

Bilbergeren

Arnt-Jonny Wilhelmsen ser mange nestenulykker gjennom denne ruta. Den verste frykten hans er at det skal gå alvorlig galt en dag.

Foto: Linn Løkken / NRK


Les også:

Mangler debrifing

Den siste dagen i oktober byr på en rolig morgen for Arnt-Jonny. Han tar en slurk av kaffekoppen sin og sjekker stadig om det tikker inn noen oppdrag på mobilen.

Den gule arbeidsjakka er godt brukt og har flere oljeflekker på. Han er alltid klar for å dra ut på oppdrag. Når han ikke er ute på jobb, sitter han gjerne i den lille varmeboden og venter.

Nordlandsdialekten hans røper at Wilhelmsen ikke er født og oppvokst i Tønsberg. Han kommer opprinnelig fra Rognan hvor han startet sin karriere som bilberger.

– Der opplevde jeg mange stygge ulykker hvor minnene fremdeles kan hjemsøke meg, forteller han.

Det er en kjent sak at bilbergere ofte må trå til for å hente bilvrak der menneskeliv har gått tapt. Problemet oppstår hvis bilbergeren må sikre bilen før de skadede blir hentet ut.

sjekker skjermen

På denne skjermen tikker det inn oppdrag. En vanlig dag kan bestå av åtte-ni oppdrag.

Foto: Linn Løkken / NRK

– Jeg har vært med på dødsulykker da jeg jobbet i Nord-Norge, da hadde jeg kun broren min å støtte meg til dersom jeg trengte å snakke om de vonde opplevelsene fra ulykkesstedene, sier han.

Han forteller videre at det finnes en side på sosiale medier som er opprettet for bilbergere som trenger å lufte minnene sine, men han er usikker på hvor mye den brukes.

– For mannskapene som arbeider innen politi, brann og ambulanse er det debrifing etterpå, det er synd at det ikke eksisterer for bilbergere også.

Etterlyser holdningskampanje

Dersom Wilhelmsen var politiker og fikk bestemme, ville han ha satt i gang en holdningskampanje for at trafikanter bedre skal forstå bilbergerne.

– I USA har de et kjempeflott opplegg nå hvor det er fokus på sikkerheten rundt bilbergerne, for dessverre skjer det daglig ulykker der hvor bilbergere er involvert, forteller Arnt-Jonny.

Han har skrevet innlegg til samferdselsministeren og håper han vil ta det på alvor.

– Men vi får se om han vil høre på meg, hittil har jeg ikke fått noe respons, sier Arnt-Jonny.