NRK Meny
Normal

– OL i Oslo vil være bra for Vestfold

Det hevder idrettskretsen som forsøker å overbevise Vestfold-benken på Stortinget om det samme.

Holmenkollbakken

Holmenkollbakken er planlagt å være arena for hopprennene under et eventuelt Oslo-OL i 2022.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Hensikten var å overbevise Vestfold-politikerne på Stortinget om at det er smart å bevilge 22 milliarder kroner i statsgaranti til et OL i Oslo i 2022. Og selv om ingen svarte bekreftende om at de går for det, så var stemningen god og jeg tolker det i beste mening, sier organisasjonssjefen i Vestfold idrettskrets, Bjørn Lauritzen.

– Men hvorfor involverer Vestfold idrettskrets seg i dette?

– Det er viktig for Vestfold-idretten. Det er viktig for idretten i hele landet. Rett og slett så er det en nasjonal dugnad for å få til OL i Oslo i 2022. Det vil skape anlegg som alle kan nyte godt av, ikke minst i Vestfold, for det er kort vei til Oslo, sier Lauritzen.

Fortsatt en vei å gå for å overbevise befolkningen

Det er kun få dager igjen til vinter-OL i Sotsji begynner, men foreløpig ser det ikke ut til at dette har påvirket nordmenns holdninger til et OL på hjemmebane.

NRKs ferske OL-gallup viser nemlig et fortsatt flertall mot å arrangere vinter-OL i Oslo i 2022.

55 prosent av de spurte svarer nei til et OL i Oslo i undersøkelsen, som ble foretatt i løpet av forrige uke (27.1 – 2.2).

38 prosent har svart ja, mens sju prosent ikke har tatt stilling til spørsmålet. I overkant av 1000 personer ble intervjuet i forbindelse med målingen.

Vestfold Idrettskrets mener det er viktig at et land som Norge med jevne mellomrom påtar seg det ansvaret det er å arrangere et OL.

– Husk på at Norge er verdens desidert beste vinteridrettsnasjon, så det er jo på en måte et selvstendig poeng at vi tar den byrden kostnadsmessig. Og så er det et poeng at i 2022 så er det 25 prosent av befolkningen som ikke opplevd festen på Lillehammer i 1994, og det mener vi at alle fortjener å få oppleve en eller annen gang, forklarer Lauritzen.

– Isolert sett er det mye penger

Østlandet er uansett den landsdelen som er mest positive til OL i Oslo. Her sier 46 prosent ja, mens 48 prosent sier nei. Seks prosent av de spurte på Østlandet har ikke tatt stilling til spørsmålet.

Et av ankepunktene mot et eventuelt OL er regningen. 22 milliarder kroner må stilles i statsgaranti.

– Vi har forståelse for at noen reagerer på det. Isolert sett så er det mye penger. Men poenget er jo at selve idrettsarrangementet under et OL er bonusen. Den store gevinsten er at man får et veilederkorps opp og går, vi får kanskje 20 000 frivillige ut av et OL. Vi får en rekke investeringer i infrastruktur og idrettsanlegg som særlig Østlandet sårt trenger. I et sånt bilde er ikke 22 milliarder veldig mye, sier Lauritzen, og legger til:

– Et annet poeng er at kulturen får jo 10 milliarder kroner i året, hvert eneste år. Mens dette vil koste fra 2015 til 2022 2,5 milliarder kroner i året. Vi unner kulturen alle pengene, men i den sammenhengen syntes vi faktisk ikke dette er veldig dyrt.

Videre fremdrift

Punktvis oversikt over hva som skjer videre i OL-prosessen:

  • 14. mars 2014: Siste frist for at Oslo kommune må sende foreløpig søknad til IOK om å få arrangere OL i 2022.
  • Høsten 2014: Stortinget må behandle søknaden om statsgaranti i løpet av høsten 2014.
  • Januar 2015: Samtlige kandidatbyer må levere ferdig utarbeidet søknad til IOK.
  • 31. juli 2015: IOK kunngjør hvem som får arrangere vinter-OL i 2022.

– Bevilgningen av statsgarantien er helt nødvendig. Og nå skal disse partiene, og regjeringspartiene særlig, bestemme seg for om de vil gå for det. Det var derfor vi hadde dette møtet i dag. Det de la mest vekt på er at vi må lage et OL som er kostnadseffektivt i forhold til Sotsji, som på en måte blir en absurd referanse med de 300 milliardene de har brukt. Vi snakker om 22 milliarder, altså under 1/10, sier Lauritzen.

– Er det realistisk å tro at det budsjettet ikke sprekker?

– Ja, det tror jeg. Lillehammer-OL hadde en ramme på 7,3 milliarder og da gikk man faktisk 400 millioner i pluss. Og det er de samme kvalitetssikringsmetodene som er brukt nå, så det er ingen grunn til å tro at dette skal sprekke, avslutter Lauritzen.