Ønsker hest på blå resept

Revetal (NRK): Line Heggelund får besøk av barn og unge med angst og depresjon.

Line Heggelund har på seg blårutete skjorte. I bakgrunnen står en av hestene.

ANDRE ARENAER: – Poenget er at barna skal ta med seg mestringsfølelsen de får her ut på andre arenaer, sier Line Heggelund.

Foto: William Langevei Kirkevold / NRK

Line Heggelund på Villa Solsiden i Revetal har satt seg som nyttårsforsett å få myndighetene til å anerkjenne terapi ved bruk av hester som et alternativ til tradisjonell medisinering ved psykiske problemer hos barn og ungdom.

Hun har i seks år fått besøk av barn og unge som sliter med angst og depresjon.

– De kan være seg selv, de kan slippe masken. De kan være med hestene og knytte bånd uten å være redd for å bli dømt på grunn av hvordan klær de går i, eller hvor bra de gjør det på skolen, sier hun.

– Et bedre alternativ

Line Heggelund sitter på huk ved siden av en sort hest.

MESTRINGSFØLELSE: Line Heggelund mener at barna får en følelse av mestring når de jobber med hestene.

Foto: William Langevei Kirkevold / NRK

– Jeg har snakket med ungdommer her som har resept på antidepressiver. De sier de blir så flate, og de kjenner seg ikke igjen. Det står faktisk på vedlegget på pakken at pillene kan ha økt fare for suicidalitet. Noen blir skikkelig dårlig og redde. De løser ikke problemet ved å ta en pille.

På gården får barn og unge ri og være med hestene. De kan prate med dyrene og få sagt ting de har på hjertet. De får også være med på å bygge litt. – En følelse av mestring, sier Heggelund.

– De opplever her at de klarer noe, og da blir det kanskje ikke så skummelt å for eksempel ta bussen. Å gjøre ting de vanligvis var redde for å gjøre. De kan ta med mestringsfølelsen de får her, ut på en annen arena. Det er det som er hele poenget.

– God samfunnsøkonomi

For noen år siden hadde Villa Solsiden besøk av en dame med utelands opprinnelse som hadde med seg sin datter på ti år. De hadde en svært traumatisk historie. De var redde for å være ute, og satt alltid med følelsen av å bli funnet.

– De var på besøk hos oss hver uke i tre år. Og kun etter første besøket sa moren til meg at hun hadde vært ute av leiligheten på egen hånd for første gang på et og et halvt år. Senere tok hun norskkurs, så sertifikatet. Nå har hun flyttet og har egen bedrift. Hun har et godt liv og er skattebetaler. Det funker, og det er god samfunnsøkonomi.