Nynorsk kan bli det offisielle skriftspråket til den nye Fylkesmannen

– Når Vestfold og Telemark blir slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, vil det være et flertall av kommunene i det nye fylket som tar i bruk nynorsk, sier leder i Telemark Mållag, Sigbjørn Hjelmbrekke.

Han mener derfor at nynorsk bør bli det offisielle skriftspråket hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, til tross for at de åtte nynorskkommunene i Telemark kun utgjør fem prosent av befolkningen.

– Nynorsk er et språk som er i mindretall stort sett alle steder i landet. Derfor viktig å ha enkelte regler som sørger for at språket blir ivaretatt, sier han.

Ønsker et språknøytralt embete

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ble slått sammen 1. januar, og ber nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemme hvilken målform de skal bruke som tjenestemål.

– Jeg er opptatt av å få avklart hva slags språk vi skal bruke. Det er to forskjellige språkformer i de to tidligere embetene, og vi har bedt departementet avklare det. Vi foreslår selv at vi skal være språknøytrale, sier fylkesmann Per Arne Olsen.

Uansett vil henvendelser til Fylkesmannen bli besvart i den målformen det kommer i.

– Dette handler om hva vi skal publisere på nett. Hvis departementet bestemmer at vi skal være nynorsk-embete om et år, kommer vi til å publisere på nynorsk. Blir vi språknøytrale, som jeg har foreslått, kommer vi til å publisere på begge målformer.

Olsen mener embetet skal være språknøytralt, altså at de bruker begge målformer.

Et flertall snakker bokmål

– Om et års tid har vi et flertall av kommuner som har valgt nynorsk, men vi har et stort flertall av befolkningen skriver og snakker bokmål, sier han.

Men det er departementet som avgjør hva som skal være det offisielle skriftspråket til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.

– Hvordan tror du befolkningen i Vestfold vil reagere dersom det blir nynorsk?

– Jeg tror at også de vil forholde seg til det departementet bestemmer. De aller fleste i Norge klarer å lese både bokmål og nynorsk på nettsidene våre, så det kommer vi alle til å klare å leve med, tror jeg.

– Må forholde oss til Mållova

Hilde Marianne Lien er tillitsvalgt for Akademikerne i Vestfold, og sier at det man må først og fremst forholde seg til mållova, som er en lov som regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten.

Ifølge paragraf § 1 i Mållova, er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

– Vi må også vurdere hvor hensiktsmessig det er å ta i bruk begge skriftspråkene ut ifra hvor stor andel av befolkningen som snakker nynorsk.

– Hvis vi blir et nøytralt embete som skal ha begge deler, så vil vi klare å skrive det som trengs på nynorsk.

– Er folk klare for det?

– Det er sikkert en tilvenning, sier hun og legger til at de ikke har snakket mye om dette temaet til nå.