Skipslogger som ligger lagret på Vestfoldarkivet i Sandefjord, kan gi viktig informasjon om værforhold mange, mange år tilbake i tid – før man begynte med systematiske meteorologiske målinger.
– Disse journalene inneholder daglige nedtegnelser av værobservasjoner. Det skulle de gjøre tre-fire ganger om dagen. Da snakker vi om vind, temperatur – gjerne temperaturen i sjøen også, strøm, isforhold og så videre, sier arkivar Marit Slyngstad.
Journalene var rettsgyldige dokumenter, og skulle kunne brukes som bevis i en rettssak ved for eksempel navigasjonsuhell.
I dag brukes det sjøfolket så og skrev ned, til noe helt annet.
Fra England og Chile
To forskere fra England og Chile, som er tilknyttet et større internasjonalt forskningsmiljø, har nemlig skannet inn dataene fra loggbøkene for å forske videre på dette.
Bakgrunnen for besøket er at hvalfangstbåtene ofte var i områdene rundt Antarktis, og det er nettopp derfra de mangler mest data.
– For å kunne spå klimaet i fremtiden, er du avhengig av å ha data fra fortiden. Når det gjelder værobservasjoner, var det først på 70-tallet man fikk satellitter som gjorde disse observasjonene. Før den tid mangler man kilder, sier Slyngstad.
En lang prosess
En av forskerne, Clive Wilkonson, opplyser nå, rundt to år etter besøket i Vestfold-arkivet, at det ennå er for tidlig å legge frem noen resultater fra forskningen.
Han skriver i en e-post til NRK at:
Dette er starten på en lang prosess, og ennå er det for tidlig å legge frem noen sikre resultater.
Når alt er klart, ender statistikken opp i flere internasjonale databaser, som International ocean atmosphere data set og Global atmospheric green analysis.
Alt materialet som blir hentet inn av forskerne, skal også bli tilgjengelig for Vestfoldarkivet og publikum.