Vil ha «salg», ikke «sale»

– Jeg synes det er ganske uforsvarlig å legge fram tilbud som krever at man har med seg hester inn på kjøpesenter, sier Terje Rønnes.

Han spøker og henviser til bruken av det engelske ordet «sale», som på norsk er noe man gjør med en hest før man skal ut og ri. Men kritikken av norske butikker som bruker engelske ord og uttrykk i markedsføring er dønn seriøs.

– Det irriterer meg at forretningene på død og liv skal bruke engelske ord og uttrykk. Jeg skjønner ikke hvorfor de gjør det.

– Ingen grunn til å bruke engelsk

En spørreundersøkelse Språkrådet nylig har gjennomført viser at mange er enige med Rønnes.

– 57 prosent av befolkningen mener at all reklame bør være på norsk, sier seksjonssjef i Språkrådet, Nina Teigland.

Hun forteller at undersøkelsen også viser at 60 prosent av befolkningen ikke har tro på at engelsk markedsføring i Norge fremmer salg.

– Vi ser ingen grunn til at man skal bruke engelsk i reklame rettet mot norske forbrukere. Vårt råd er å holde seg til norsk når du henvender deg til et norsk publikum, sier Teigland.

– «Salg» er bedre

NRK har snakket med flere butikkledere og spurt dem hvorfor engelsk ofte brukes i markedsføring mot norske forbrukere. De fleste forteller at engelsk markedsføring kan skyldes at butikkene enten er kjedestyrt eller at de ønsker å framstå som internasjonale.

– Skilt der det står «sale» kan være ferdigprodusert materiell som kjedene lager, som gjelder for flere land. Årsaken kan også være et ønske fra butikkens side om å fremstå som mer internasjonale eller fremoverlente, sier daglig leder for klesbutikken Bogart i Tønsberg, Vegard Eismann Kjøl.

Han innrømmer å bruke engelske ord i markedsføringen innimellom, men har sluttet å bruke «sale» i stedet for «salg».

– Vi mikser språket avhengig av hvilken flate vi er på. Men når vi har salg i butikken synes vi det er naturlig å bruke det ordet. Det er et norsk, gjenkjennelig ord som fungerer bedre, sier Kjøl.

– Engelsk er lettvint

Pensjonert språkprofessor Arne Kjell Foldvik blir glad når han hører om resultatene fra spørreundersøkelsen.

– Dette er en god nyhet. Jeg har snakket litt med folk som driver med markedsføring, og de forteller meg at å bruke engelsk ofte er en lettvint snarvei for å få noe til å høres bedre ut. Årsaken til det er nok at en er så dårlig i engelsk at en ikke kan skille mellom godt og dårlig, sier Foldvik.

Han mener at resultatet blir bedre om en i stedet leter etter gode norske ord og uttrykk.

– Med litt mer innsats finner en som regel på noe på norsk som står litt sterkere og er mer unikt.