Nordmenn betaler for vann de ikke får

Mindre enn 70 prosent av det kommunale vannet kommer frem til springen. Dag N. Kristoffersen sparte nesten tusen kroner i året med egen vannmåler.

Vanning

BETALER FOR EGET FORBRUK: – Utgangspunktet for valget av vannmåler var at det er en besparelse. Bortsett fra den økonomiske gevinsten, er det også et spørsmål om miljø- og ressursbruk, forklarer Dag N. Kristoffersen. Han har spart 7000 kroner på syv år.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

En ny studie om behovet for vannmålere i Norge avslører at flere kommuner rapporterer om et høyere privat vannforbruk enn hva som er reelt.

– I Horten kommune ligger vanngebyret i 2019 på 2269 kroner i året dersom man ikke har vannmåler. Det er typisk for hus som er mellom 160 og 300 m², sier Dag N. Kristoffersen, leder for Naturvernforbundet i Horten.

Han bor i Åsgårdstrand og viser fakturaene fra fjoråret for å sammenlikne hva han betalte for vann i 2018.

Med en egen vannmåler installert i boligen, viste det seg at det ble nesten tusen kroner billigere enn det kommunen beregnet.

– Deler av det som i statistikken framkommer som privat vannforbruk kan egentlig være lekkasjer, sier Hulda Gran Elvestad som står bak studien. Hun er nylig utdannet masterstudent i Vann- og miljøteknikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Stor variasjon

Ved inngangen til 2019 var det bare 84 av landets 422 kommuner som hadde installert vannmålere ved 80 prosent av sine husstander. Det er kommunene selv som avgjør om det er obligatorisk eller ikke.

Manglende vannmålere fører til at kommunene bestemmer ditt forbruk nærmest på måfå. Det beregnede forbruket varierer fra 45 liter til hele 492 liter per person per dag (l/pe/d) i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Den store variasjonen gir grunn til å betvile om forbrukstallene er riktige, sier Elvestad.

Hulda Gran Elvestad

DRIKKEVANNET FORSVINNER: Hulda Gran Elvestad, som står bak studien, mener at det kan være snakk om at langt mer enn 30 prosent av drikkevannet i Norge går tapt i form av lekkasjer.

Foto: Privat

Mer enn 30 prosent er lekkasjer

Man har tidligere trodd at 30 prosent av drikkevannet i Norge går tapt i form av lekkasjer. Nå kan det vise seg at tallet er langt høyere.

– Det er et problem at kommunene kan trikse med tallene såpass mye, sier Marte Lerdal, avdelingsingeniør på kommunalteknisk planavdeling i Horten kommune.

Hun er enig i at enkelte kommuner har urealistiske innrapporteringer.

I Horten lå lekkasjetallet på 21 prosent i 2018. Lerdal ser ikke bort ifra at det i realiteten kan være et høyere nivå også hos dem.

Ettersom vannforbruket i Norge som oftest er basert på antakelser, er det uvisst hvor høyt lekkasjetallet kan være.

Husholdningsforbruk i norske kommuner 2018

STOR VARIASJON: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Ballangen kommune rapporterer om det høyeste forbruket på 492 l/pe/d, mens Gjerdrum kommune melder om det laveste forbruket på 45 l/pe/d.

Må betale for andre

Horten kommune er en av kommunene som har måttet ty til antakelser på folkets vannbruk.

For fire år siden måtte innbyggerne betale for 190 l/pe/d, inntil kommunen forstod at det var litt for overdimensjonert. I dag følger Horten kommune anbefalingene til Norsk Vann som tilsvarer cirka 140 l/pe/d.

– Det som skjer når vi ikke har vannmålere, er at noen forbrukere betaler for det som andre bruker, forklarer Marte Lerdal.

Vannavgiften går kun til å dekke kommunens faktiske utgifter for å levere vann.

Dermed er det også noen som kan ha betalt for lite.

– Kommuner feilberegner

Arnhild Krogh, rådgiver Norsk Vann

KJENT PROBLEM: Rådgiver i Norsk Vann, Arnhild Krogh, sier at bransjen er kjent med problemet om at det kan være snakk om større vannlekkasjetall enn hva statistikken påpeker.

Foto: Norsk Vann

Rådgiver Arnhild Krogh i Norsk Vann sier at det er en del feilkilder i statistikken om husholdningsforbruket i norske kommuner.

Flere kommuner er dårlige på å skille mellom næringsforbruks- og husholdningsforbruksdata. Så det er ikke slik at den enkelte betaler et så høyt gebyr som statistikken skulle tilsi. Gebyret beregnes også på en helt annen måte, for eksempel med utgangpunkt i boligareal, sier Krogh.

Hun mener likevel at husvannmålere hadde hjulpet kommunene med å skaffe en enklere oversikt over vannlekkasjene.