– Jeg merket at han var svært syk under den bilturen. Han som var så glad i å kjøre bil. Vi satt der med masse følelser. Der og da skjønte jeg at vi kanskje aldri skulle møtes igjen. Og det gjorde vi ikke, forteller Nina Bergei.
Gjennom prosjektet «Tid som gave» har hun i tre år vært frivillig for pasienter som vet døden nærmer seg. Bilturen fant sted for et halvt års tid siden, sammen med pasient Nick Irikev.
Til høsten er hun klar for på ny å bli den fremmede frivillige for en som ikke har lenge igjen å leve.
– Jeg har ikke angret et sekund på at jeg meldte meg som frivillig. Det er veldig givende å få være et medmenneske i livets siste fase.
Helt uten utfordringer er det likevel ikke.
Motvilje
– Å møte pasienten første gang kan være krevende. Noen viser litt motvilje. Det kan være de pårørende som ønsker å få inn en frivillig på besøk. Men pasienten godtar at jeg kommer. Så da er det viktig å få besøket til å bli så imøtekommende som mulig.
Etter det første møtet skjer det en forandring i pasienters holdning, ifølge Bergei. De setter pris på nærværet. Vennskap kan dannes.
– Det er ikke gitt at en blir venner. Men du må ønske å stå nær et menneske som snart skal dø. Selv har jeg kjent på sorg i hvert tilfelle.
Tett oppfølging
Tid som gave er rettet mot alvorlig syke pasienter med et begrenset sosialt nettverk samt pårørende som ønsker en avlastning.
Teolog Vincent Hagerup og palliativ sykepleier Anita Nilo veileder nærmere 30 frivillige. De frivillige får også tett oppfølging av kreftsykepleiere.
– Mange har behov for at det er et menneske hos dem over tid når livet er vanskelig. Pasientene velger selv hva som skal skje og samtales om, forteller han.
En annerledes følelse
Therese Olivia Gulliksen mistet mannen sin Nick Irikev i fjor.
Å få et fremmed menneske rett inn i en sårbar livsfase ble viktigere enn paret gjennom 31 år hadde forventet.
– Nina var en han kunne være seg selv med. Han fikk dyrke musikken, som var hans livs store hobby og arbeid.
– Nick hadde en så meningsfull tid den ene gangen i uka. Det ga meg trygghet. Jeg kunne dra på jobben med en følelse som var helt annerledes enn de andre dagene.
Mening midt i sorgen
Gulliksen oppfordrer politikere landet over til å prioritere dette prosjektet. Hun mener hjelpen hun og mannen fikk var avgjørende for deres livskvalitet.
Nå skal hun selv bli frivillig i «Tid som gave».
– Jeg bidrar gjerne positivt inn i livet til noen som er alvorlig syk. Det er det som ville gitt meg noe meningsfylt i det livet jeg skal fortsette nå.