NAV-direktør: – Vi er for passive

Nav-direktør mener både NAV og brukerne kan gjøre mer for å korte ned perioden på arbeidsavklaringspenger.

Terje Tønnesen

LENGE PÅ STØNAD: Nav-direktør i Vestfold og Telemark, Terje Tønnesen, mener mange går for lenge på stønad før situasjonen deres er avklart, men sier at noen også trenger å bruke lang tid.

Foto: NAV

Nesten halvparten av alle voksne som får NAV-stønad for å komme tilbake i arbeid, mottar samme stønaden etter fem år. Det viser en Fafo-rapport om arbeidsavklaringspenger. Verst er situasjonen for voksne i 30 – 40-årene.

NAV-direktør i Vestfold og Telemark, Terje Tønnesen, hadde håpet på et bedre resultat.

– Jeg hadde håpet at helsesituasjonen og utdanningssituasjonen for flere var avklart før fire år, men noen saker er så sammensatt at de trenger denne tiden. I tillegg er det noen som har begynt på en utdanning som tar mer enn fire år, sier Tønnesen.

– Avklares for seint

Rundt 200.000 nordmenn får arbeidsavklaringspenger (AAP) hvert år. Den største gruppen, over 100.000, er mellom 30 og 49 år. 66 prosent av disse mottar AAP i tre år eller lenger.

– Jeg synes noen går litt lenge på dette. I en del tilfeller avklarer vi og brukeren helsesituasjonen litt for seint og det er ikke heldig. Jo lenger folk er ute av arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme tilbake, sier Tønnesen.

Men NAV-direktøren understreker at flere har behov for denne tiden.

– For noen kunne vi ha avklart dette tidligere, mens andre trenger lang tid, sier han.

Vil samarbeide med arbeidslivet

De som er på AAP har ofte en periode med en lang sykemelding før de går over på AAP.

– Da er gjerne helsesituasjonen dominerende og man venter kanskje på en del spesialisthelsetjenester, men vi er nok litt for passive, både brukerne og NAV, innrømmer Tønnesen.

NAV-direktøren mener mer kan gjøres mens arbeidstakerne er sykemeldt og før de kommer på AAP.

– Vi må forebygge mer i arbeidslivet heller enn å angripe de som er kommet på AAP. Mens brukerne er sykemeldt bør vi samarbeid med arbeidsplassen for å få til gode ordninger, sette inn aktivitet tidligere og hindre at folk må begynne med AAP, sier Tønnesen.

Kan være positivt

For å få til en endring mener Tønnesen at det må satses mer på utdanning. Samtidig er han opptatt av at det ikke bare er uheldig at folk går på AAP mer en fire år.

– Hvis man ved å bruke fire år på arbeidsavklaringspenger får en bedring i helsesituasjonen, eller tar en utdanning, er det jo det positivt hvis det å bruke lang tid, får deg ut i jobb, sier han.