Normal

– Det verste var å miste friheten sin

Kristina ble gravid som 13-åring. Kjæresteparet Jannike og Fredrik var 17 og 18 år da Jannike ble gravid. Da hadde de vært sammen i to uker.

Kristina Torgersen og Christoffer (1)

FÆRRE: Tallet på tenåringsmødre har sunket sterkt de siste tiårene. Kristina Torgersen (19) måtte gjøre et vanskelig valg da hun oppdaget at hun var gravid som 13-åring.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Kristina Torgersen (19) henter et fargerikt påskeegg fra kjøkkenskapet hjemme på Nøtterøy. Hun setter seg ned på parkettgulvet, og en gutt som er halvparten av hennes høyde tar plass tett ved siden av. Påskeegget bugner av sjokolade. Kristina hvisker noe i guttens øre, og han fniser høylytt. Det er som om verden består av bare dem.

Som 13-åring fikk Kristina en beskjed som forandret alt. Hun ventet barn.

– Det kom som et sjokk og jeg ble veldig nervøs og usikker. I starten var jeg sikker på at jeg kom til å ta abort, og det mente også alle rundt meg. Jeg visste jo at jeg var veldig ung og egentlig ikke klar for å bli mor, sier Kristina til NRK.

Lyttet til magefølelsen

I dagene etter oppdagelsen kjempet Kristina en av sine hardeste kamper noensinne, med seg selv som største motstander.

– Det var kjempetøft og veldig tungt.

Kristina Torgersen

– Det skjedde utrolig mye i hodet mitt i denne perioden, men det gikk plutselig opp for meg at jeg skulle beholde barnet. Magefølelsen min sa dette, derfor var det det jeg måtte gjøre. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte. Jeg ble fast bestemt, og da nyttet det ikke hva andre sa, sier hun.

Kristina Torgersen og Christoffer

Kristina tok ett års permisjon fra ungdomsskolen etter fødselen. Hun sier at det har vært utfordrende å kombinere skole og jobb. I dag er hun lærling som helsefagarbeider.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Kristina vil ikke snakke om hvordan barnefaren reagerte på graviditeten, men de to har aldri vært sammen. I dag er hun lykkelig med en ny kjæreste.

Les mer: Kristinas blogg om livet som tenåringsmamma

Fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at tallet på norske tenåringsmødre har sunket sterkt de siste tiårene. Kristina taler altså statistikken midt imot.

I dag er det svært uvanlig at 14-åringer får barn. SSB publiserer ikke engang tall over det, bare over dem som er 15 år og eldre. I 1980 ble 33 15-åringer foreldre, mens tallet var sju i fjor, sier SSB-sosiolog Lars Dommermuth.

Norske kvinner er også eldre enn noen gang når de får sitt første barn; 28,7 år.

– Gjennomsnittsalderen har økt omtrent kontinuerlig siden 1970, da den var på 23,2 år.

Sto alene

Kristina henter seg en kopp grønn te. Utenfor pakker våte snøfiller verden inn i et tykt, lyddempende teppe. Christoffer sitter i den mørkegrå sofaen i stua, oppslukt av nettbrettet på fanget.

– Hvordan føltes det at alle rundt deg anbefalte abort når du ville beholde barnet?

Kristina svarer ikke med én gang.

– Det var kjempetøft og veldig tungt. Jeg hadde jo akkurat blitt tenåring. Da har man gjerne nok å bry seg om fra før av – 13 år er ingen enkel alder å være i. Jeg følte jeg sto helt alene.

For noen år siden ble Kristina tatt under barnevernets vinger. Institusjonen ønsket ikke at hun skulle beholde barnet.

– Det var veldig vanskelig. Jeg bodde hos mamma til jeg ble gravid, deretter flyttet jeg til fosterhjem. Her fikk jeg veldig god veiledning og hjelp, derfor ombestemte etter hvert barnevernet seg. I dag har jeg et godt forhold til dem, og Christoffer og jeg har bodd for oss selv i ett års tid, forteller Kristina.

Test på forholdet

Jannike, Fredrik og Henrik

Fredriks foreldre bor cirka femti meter unna huset han og Jannike leier i Andebu. – De er en veldig god støtte, og kan passe Henrik så å si når som helst, sier det unge paret.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

I en romantisk innredet stue i Andebu betrakter Jannike Løkeberg (19) sønnen Henrik (1). Et lite smil leker i munnviken hennes. Henrik skriker lykkelig mens han løper i ring rundt faren Fredrik Skatvedt (20).

Paret hadde vært sammen i to uker da de stod overfor en den største prøvelsene et parforhold kan møte – de ventet barn.

– Det er kanskje litt pinlig at vi hadde vært sammen så kort tid da, sier Jannike og ler.

– Men vi hadde vært venner i ett og et halvt år, så vi kjente hverandre godt, legger hun til.

I likhet med Kristina ble også Jannike veldig usikker og redd da hun oppdaget at hun var gravid.

Det tok tid før jeg skjønte hvor seriøst det faktisk var. Alle rundt meg var også veldig usikre på hva som var riktig, men understreket at de ville stille opp for meg uansett.

Kjæresten Fredrik sa at det var opp til Jannike å fatte den endelige avgjørelsen. Det klarte hun ikke å gjøre før siste frist banket på døra.

– På siste mulige abortdag kom jeg fram til at det var riktig å beholde barnet. Fredrik ble nok ikke så glad da jeg bestemte meg for det, sier Jannike og ser ned.

– Han ble redd og usikker, men sa fra første stund at han ville stille opp. Han gikk bare med på avgjørelsen min, og det har gått veldig bra med oss siden.

Fredrik Skatvedt, Jannike Løkeberg og sønnen (1)

KJÆRLIGHET: – Det beste med å være foreldre er all kjærligheten man får fra barnet sitt. Vi føler at det er noen som ser opp til oss, sier Jannike og Fredrik.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Savner det samme

Det å ha tid til å være ung er noe Kristina, Jannike og Fredrik snakker om på samme måte, med samme intensitet.

– Andre på min alder har frihet til å gjøre akkurat det de har lyst til, akkurat når de vil. Å miste denne friheten er nok det som har vært vanskeligst ved å bli mor så tidlig, sier Kristina.

Skjelvingen i stemmen hennes er så vidt hørbar. Hun ser ned i tekoppen og rører rundt. Svelger.

– Jeg rakk å få noe ungdomstid, samtidig begynner en enda viktigere del av ungdomstiden når man blir 16–17. Jeg føler likevel ikke at jeg har gått glipp av så mye. Jeg har barnefri annenhver helg, og har en god kjæreste og venninner som stiller opp og har tid til å finne på ting iblant. Det holder for meg.

Jannike angrer ikke på at hun ble mor så tidlig.

– Jeg skulle likevel ønske at jeg kunne trykket på pause nå, så jeg kunne fullført skole, fått meg jobb og fått tid til å være ungdomskjæreste med Fredrik litt til. For nå føler jeg meg så voksen for alderen. Det føles på en måte feil, men samtidig riktig. Jeg kunne trykket på play igjen om kanskje fem år, slik at jeg da ville vært på samme stadie som venner og andre på vår alder, sier hun.

Fredrik savner også mer tid med Jannike. De to, som skulle konsentrert seg om kun hverandre i flere år, fikk noen skarve uker helt alene.

Ikke like godt utrustet

Forskningen på tenåringsforeldre viser at de ikke er like godt rustet til å være foreldre som personer i midten av 20-årene og oppover.

– De fleste tenåringer er ikke ferdig utviklet hverken psykisk, kroppslig eller hormonelt. Et lite barn krever at en legger til side egne behov, og det er vanskelig for de fleste i denne fasen. Alt som foregår i tenåringskroppen gjør at man på mange måter har nok med seg selv. Slik skal det også være, fordi man skal ta viktige livsvalg i denne perioden, sier Turid Suzanne Berg-Nielsen, professor i barnepsykologi ved NTNU.

Hun understreker at funnene stammer fra amerikanske studier, og at det ikke er gjort norske studier på temaet.

– Funnene kan ikke overføres direkte til Norge, blant annet fordi det norske sosialsystemet er mye bedre enn det amerikanske. USA har også langt større klasseforskjeller, dessuten er majoriteten av amerikanske tenåringsmødre svarte jenter fra lave sosiale lag. Generelt har amerikanske tenåringsmødre det tøffere enn norske.

Jannike Løkeberg og Henrik (1)

VENNER: Ingen av Jannikes jevnaldrende venninner har barn. – Det jeg savner mest fra mitt gamle liv, er at jeg følte jeg var nærmere venninnene mine da, sier hun.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

– Anbefales ikke

Kristina, Jannike og Fredrik angrer ikke på at de fikk barn tidlig, men anbefaler det heller ikke.

Blir man først gravid er det viktigst å lytte til magefølelsen. Ikke la deg påvirke av andre meninger, sier Kristina fast.

Selv om Jannike snart er 20, føler hun seg fortsatt for ung til å få barn.

– Å få barn som 17-åring passer bare ikke inn i livssituasjonen, og er egentlig et for stort ansvar i den alderen. Likevel vil jeg anbefale alle selve opplevelsen av å få barn, for det er fantastisk, smiler hun.

Fredrik var nesten 19 da sønnen kom til verden. På spørsmål om han ville gjort det samme igjen, ler han en kort latter.

– Det tror jeg ikke. Det hadde vært helt glimrende om jeg kunne ha ventet fem år, jeg følte ikke at jeg hadde levd ferdig før jeg fikk barn. Ting ble litt amputert. Jeg klarte å fullføre videregående med greie resultater, men det ble mye å tenke på ved siden av.

Fredrik holder blikket festet på en av Henriks røde legobiler.

Får et langt liv sammen

Kristina Torgersen

PAUSE: Kristina innrømmer at hun av og til har vært veldig oppgitt og tenkt at hun har trengt en skikkelig pause. – Men sånn tror jeg alle foreldre har det noen ganger, uansett om de er 14 eller 40.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Kristina ser klare fordeler ved å få barn tidlig.

Jeg får oppleve livet med sønnen min veldig lenge, og han får ha friske, raske og deltakende slektninger rundt seg lenge. Jeg har mye overskudd, og vil ikke være så gammel når Christoffer blir voksen. Da får jeg god tid til å ta igjen ting, smiler hun.

Rent fysisk takler kvinner sent i tenårene graviditet bedre enn kvinner langt ut i 30-årene, ifølge Berg-Nielsen. Hun tror at de fleste tenåringsforeldre trenger psykologisk og praktisk hjelp og støtte under og etter svangerskapet.

– Jeg råder dem til å benytte seg av alle tilbud i sine kommuner. De kan gå til gratis svangerskapskontroll hos helsesøster, og snakke med henne om eventuelle bekymringer. De fleste kommuner tilbyr ulike former for samspillsveiledning, der foreldrene blant annet får veiledning i hvordan de best kan tolke spedbarnets signaler. Dette er ikke et tilbud foreldre automatisk får, men det burde det ha vært, sier hun.

– Mitt alt

I stua på Nøtterøy har lille Christoffer blitt lei av spillet på nettbrettet, og løper bort til moren på raske ben. Han klamrer seg til bena hennes, og Kristinas smil fyller hele ansiktet når hun med letthet løfter opp sønnen.

– Han er det beste som har skjedd meg. Ingen får meg til å smile mer enn Christoffer, sier hun.