– Dette er helseskadelig politikk fra statens side, mener overlege ved Oslo universitetssykehus og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold, Tanja Kalchenko.
Opplysningskontoret for egg og kjøtt er finansiert via en avgift som kreves inn fra alle egg- og kjøttproduserende bønder i Norge med hjemmel i Omsetningsloven.
Overlege Tanja Kalchenko mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame.
Foto: Steven Stieng– Ved å lovfeste generisk kjøttreklame på denne måten, motarbeider staten sine egne kostråd og ødelegger for et effektivt forebyggende folkehelsearbeid, sier Kalchenko.
Ifølge Helsedirektoratet bør vi ha «et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker».
– Det er godt dokumentert at nordmenn spiser for mye kjøtt og at dette kan føre til kreft, sier Kalchenko, som mener at mesteparten av næringsstoffene vi får i oss bør komme fra planteriket og ikke fra dyreriket.
Finansiert av norske bønder
– Midlene våre brukes blant annet til generisk markedsføring og balansering av markedet for ulike norske jordbruksprodukter, sier Trine Thorkildsen, fagsjef for ernæring, dyrevelferd og bærekraft i opplysningskontoret for egg og kjøtt, Matprat.
Thorkildsen påpeker at kostrådene fra Helsedirektoratet bidrar til god helse og at kostrådene gir rom for å inkludere kjøtt for de som ønsker dette. Man bør velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter til hverdags, og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
– Men dere reklamerer jo også for bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt?
– Vi benytter de norske kostrådene aktivt i vår kommunikasjon om kosthold og bidrar til at norske bønder skaffer seg vesentlige inntekter i markedet gjennom salg av sine produkter. Matprat markedsfører i størst grad råvarer fra de ulike kjøttslagene, og i svært begrenset grad bearbeidet vare. MatPrat tilbyr også et bredt utvalg av oppskrifter med fisk og rent vegetariske retter, svarer Thorkildsen.
Åpner for å fjerne opplysningskontorene
Opplysningskontoret for frukt og grønt får sine budsjettmidler bevilget over jordbruksavtalen. Siden 2015 har totalbudsjettet ligget på i underkant av 19 millioner.
– Vi har i praksis fått mindre å rutte med de siste årene. Det er synd, for vi ønsker å bidra til en sunnere og friskere befolkning, sier Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Opplysningskontorene ligger under Landbruks- og matdepartementet, men verken landbruks- og matminister Jon Georg Dale eller departementet ønsket å kommentere saken.
I regjeringserklæringen som kom ut i januar, kalt Jeløya-plattformen, åpner imidlertid regjeringen for å fjerne opplysningskontorene. Det kommer frem av erklæringen at de ønsker å fjerne muligheten for å bruke omsetningsavgift til generisk markedsføring av jordbruksprodukter.
– Miljøfiendtlig
Robert Stenersen fra Framtiden i våre hender mener det må bli lettere å spise frukt og grønt, og vanskeligere å spise kjøtt.
Foto: Privat– Kjøttproduksjon er det mest energikrevende av matproduksjon, så det å oppfordre til at folk skal spise mer kjøtt er miljøfiendtlig, sier Robert Stenersen, lokallagsleder i Framtiden i våre hender Sandefjord.
Fremtiden i våre hender ønsker å innføre full moms og en egen avgift på kjøtt, og fjerne momsen på frukt og grønt.
– Det bør bli enklere å spise frukt og grønt, og vanskeligere å spise kjøtt, mener Stenersen.
Thorkildsen fra Matprat mener at dersom vi skal produsere mat basert på norske ressurser, har husdyrene som kan utnytte gress og beite en viktig rolle å spille.
– Utslippene fra norsk jordbruk utgjør kun 8,4 prosent av totale norske klimagassutslipp, sier hun.
