NRK Meny
Normal

Mener politiet kan lære av brannvesenet

– De nye, større politidistriktene har noe å lære av oss når det gjelder å finne fram, sier Espen Thomassen, operativ leder i Vestviken 110.

lllustrasjonsfoto brann

I framtida blir nesten alle de nye politidistrikt langt større enn i dag. Espen Thomassen i brannselskapet Vestviken 110 mener politiet kan la lærdom av dem i framtida (Illustrasjonsfoto).

Foto: LASSE LJUNG/NYHETSFOTO

På en pressekonferanse i kveld ble det klart at Vestfold politidistrikt slås sammen med Telemark, Buskerud, Asker og Bærum, og dette får navnet Sør-Øst politidistrikt.

Dagbladet skriver at det er lurt at operasjonslederne i nye Sør-Øst politidistrikt er gode i lokal-geografi når det for eksempel renner inn hastemelding om bråk i Storgata. Det finnes nemlig minst 15 Storgater i dette distriktet. Denne utfordringen ser også Espen Thomassen, operativ leder i brannselskapet Vestviken 110.

Selskapet dekker Vestfold, Buskerud og Jevnaker i Oppland, som består av 36 kommuner.

– Mange av stedsnavnene i vårt distrikt er like, og jeg tror de nye politidistriktene kan lære av oss når det gjelder å finne fram. Av alle 110-sentralene i Norge er det trolig vi som har størst utfordring når det gjelder innbyggertall og topografi. Sentralen i Finnmark dekker det største området, mens sentralen i Oslo dekker et veldig lite fylke med mange innbyggere. Vestviken 110 har fått kombinasjonen av dette, sier han til NRK.no.

– Må kunne stille kontrollspørsmål

Thomassen påpeker at Vestviken 110 dekker et større distrikt enn politiet har gjort i samme område.

– Her har politiet vært inndelt i Nordre Buskerud, Søndre Buskerud og Vestfold. Vi skal kjenne alle disse områdene.

For at operatørene skal klare å finne fram når folk ringer, er de ifølge Thomassen nødt til å stille de riktige spørsmålene.

– Først om gateadresse, deretter om hvilken kommune innringeren befinner seg i. Da finner operatøren stort sett fram. Utfordringen er når innringerne ikke er kjent i området. En del innringere vet ikke engang hvilken kommune de er i, sier han.

Når dette skjer, søker Vestviken 110 opp innringerens mobilposisjon. Det fungerer imidlertid ikke alltid, og da er brannvesenet avhengig av at noen på sentralen har en viss form for lokalkunnskap.

– Noen på sentralen må alltid være i stand til å stille kontrollspørsmål blant annet om hvor innringeren har kjørt fra og hvor han eller hun skal. De må også stille spørsmål knyttet til om innringeren har passert kjente landemerker i området operatøren mistenker at innringeren befinner seg.

Gjør seg kjent

Thomassen sier at det ikke er et krav at de ansatte på 110-sentralen er lokalkjente, men at det likevel er en del av jobben å gjøre seg kjent i distriktet.

– Og det er tror jeg er vanlig i de fleste 110-sentralene.