Du har kanskje sett dem? Disse røde bitene av plast som ligger i veikanten. Miljøpartiet De Grønne mener vi nå er vitne til miljøkriminalitet satt i system.
– Her har vi laget en ny miljøkriminalitet! Vi har trodd vi har vært smarte ved å lage pinner som er lett synlig, det er rød og fine. Og så har vi glemt å sjekke om dette er bærekraftig, og glemt hva som skjer med naturen når plastpinnene havner der.
Dette sier Harald Moskvil som sitter som gruppeleder for MDG på Fylkestinget i Vestfold. Han mener Statens vegvesen systematisk forsøpler naturen når de velger å bruke brøytepinner i plast.
Vil påvirke oss i hundrevis av år
– Plastikken som blir brukt i brøytepinnene er den samme som i plastflasker, og den er ikke nedbrutt før om 500 år, sier Harald Moskvil i MDG.
Når den da blir brutt ned går plasten inn i naturens kretsløp og vil ha konsekvenser for vår hverdag. Der hvor det er avrenning til vann går den i sjøen. Andre steder går den i jorda, og i neste omgang går den i maten vår, ifølge Moskvil.
Havner i matjorda
Mange av brøytepinnene i plast knekker og havner på jordene. Dette gir bøndene en ekstra utfordring før våronna kan starte.
Bonde Nils Henrik Aker ser seg nødt til å gå over jordene å plukke søppel før noe annet kan gjøres, og mye av søppelet består av ødelagte brøytepinner av plast fra veiene rundt jordet.
– I år har de begynt å bruke plastpinner og de går i tusen biter, og de blir ikke plukket opp, sier Nils Henrik Aker oppgitt.
– Før så var det bambusbrøytestikker og det var mye bedre. Den var jo naturlig. Hvis den ble liggende ble den brutt ned og gikk tilbake til naturen. Men plastpinnene går ikke tilbake til naturen.
– Ikke organisert miljøkriminalitet
Trond Haugstad i Statens vegvesen er prosjektleder for drift og vedlikehold av veiene i Vestfold. Han sier at alle plastbrøytepinner og rester etter disse skal fjernes før 1. mai. Han er ikke enig i MDGs påstand om at Statens vegvesen driver organisert miljøkriminalitet langs veiene.
– Nei, det er jeg ikke enig i, tvert imot!
– Jeg ser at det er uheldig at det ligger rød plastbiter i naturen, men jeg er ikke enig i at det er organisert. Vi samler avfallet inn, det er det krav til, og vi bruker denne typen plastikk for at det skal være gjenbruk, sier Haugstad.
Påvirket av samfunnsdebatten
Men selv om Statens vegvesen står inne for bruken av brøytepinner laget av plast langs veiene, er ikke bruken av bambus helt kassert.
– Det er bestemt på nasjonalt nivå at vi kan bruke plast i brøytepinnene. Men etter stort fokus på mikroplast i disse dager er det en diskusjon i blant annet Vegdirektoratet om vi skal gå tilbake til bambustikk i stedet for plast, sier Haugstad.