NRK Meny
Normal

Det er vanskelig å bli kvitt denne

HVASSER (NRK): Mattilsynet har lagt ned forbud mot bruk av gass ved bekjempelse av jordrotter.

Vånd titter opp fra jordhull

JORDROTTE: Den holder seg stort sett unna hus og er ikke kjent som smittebærere. (arkivbilde)

Foto: Espen Johansen

– Her ser du at jordrotta har vært på ferde. Jeg hadde noen fine stauder her, men de måtte jeg bare dra opp, sier Line Marianne Gregersen.

Hun bor på Hvasser på Tjøme, og hun er plaget av litt for gode hjelpere i hagen.

Jordrotte, vannrotte, vånd eller møllpauk- de er kanskje ikke et kjært barn, men rotta har mange navn.

Jordrotter er mest vanlig i jordbruksområder, men nå har de også begynt å innta hager. De lager grunne ganger og gnager over røtter slik at planter og trær dør.

Bedet til Line Marianne Gregersen er ødelagt.

BLOMSTERBED: Jordrotter har ødelagt bedet til Line Marianne Gregersen. Nå blir feller satt ut.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Ikke lov til å gasse

Før pleide skadedyrbekjempere å bruke gass for å få bukt med gnagerne. De gasset da gangsystemet under bakken, men nå har Mattilsynet gått ut med en varsel om at dette ikke er lov lenger.

– Det ligger under plantevern, og da ble vi informert om at vi ikke hadde fått godkjent våre midler til denne bruken. Vi har heller ikke sertifikater for det, sier Knut Vidar Christiansen i Pelias.

De bruker feller for å bekjempe jordrotter i hager. Og det er ifølge skadedyrbekjemperen det beste middelet.

– Hvis du setter ned to feller og tror du har løst problemet, så har du ikke gjort det. Du må ha mange feller, sier han.

Knut Vidar Christiansen viser Line Marianne Gregersen fellene.

FELLER: Line Marianne Gregersen lurer på om fellene funker. – Ja, men det er ikke en alfa omega-løsning, svarer Knut Vidar Christiansen.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Følg med

Christiansen sier også at man må følge med på hvor gangene går og når rottene er aktive.

– Når det har kommet en ny haug, skal du gjøre noe, sier Christiansen.

Jordrotter holder seg stort sett unna hus og er ikke kjent som smittebærere, men de kan gjøre mye ugagn.

– De er ikke til trussel for oss mennesker annet enn å ta maten vår. De tar røttene på trærne våre, og blir det mye av den så får bonden problemer, men han løser det ved å pløye, sier Christiansen.

Knut Vidar Christiansen setter ned en felle i gresset.

HOLDER IKKE MED EN: – Du må ha mange feller, sier Knut Vidar Christiansen.

Foto: Igor Tratkowski / NRK