Først, størst og best på biogass

Den magiske fabrikken på Rygg utenfor Tønsberg er blant spydspissene i utvikling av bioenergi og sirkulær bioøkonomi i Norge.

Matavfall blir biogass

RESSURS, IKKE AVFALL: Matavfall blandet med gjødsel forvandles til biogass i "en magiske fabrikken" på Rygg utenfor Tønsberg.

Foto: Thor Olav Moen

– Det skjer mye spennende i regionen Buskerud-Vestfold-Telemark, sier seniorrådgiver Ivar Pettersen i NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi.

Den magiske fabrikken på Rygg ved Taranrød er nasjonalt pilotanlegg. Det største av omkring 40 biogassanlegg i Norge, ti av dem lager biogass til transport.

Sirkulær økonomi illustrasjon

ALLE FÅR: Sirkulær økonomi er fremtidens melodi. Det innebærer å gjenvinne og rebruke ressurser, slik biogass -og biogjødselfabrikken på Rygg utenfor Tønsberg er et fremstående eksempel på.

Foto: VESAR

– Leder an

Dagens produksjon, omfattende planer for videre utvikling og ringvirkningene, mener Pettersen gjør Vestfold og regionen til Norges fremste og mest innovative miljø innen sirkulær bioøkonomi og bruk av fornybare ressurser.

– Det er vilje, kompetanse og muligheter i regionen, understreker han.

Bioghassfabrikk, sjef Ivar Sørby

FREMOVERLENT: Ivar Sørby overvåker produksjonen av biogass i fabrikken på Rygg. Norges største og fremste fabrikk i sitt slag har bare så vidt begynt utviklingen. Mye skal skje fremover, over Sørby.

Foto: Thor Olav Moen

Ivar Sørby er assisterende daglig leder for fabrikken på Rygg.

– Vi opplever stor interesse fra inn- og utland for produksjon av biogass og biogjødsel basert på matavfall og husdyrgjødsel, sier Sørby, og lover fortsatt offensiv utvikling.

Ressurs, ikke avfall

Bjørnar Bjelland i Grønt Skifte AS vil gi produkter basert på matavfall og husdyrgjødsel høyere verdi lenger opp i verdi- og næringskjeden sirkulær økonomi. Det er nettopp det som skjer på Rygg.

– Dette er bare starten, understreker han.

Terje Kirkeng, prosjekt- og utviklingsansvarlig i Vesar

VEIEN Å GÅ: Terje Kirkeng er prosjekt- og utviklingsansvarlig i Vesar. Han understreker at avfall er en ressurs, og mener fabrikken på Rygg er et strålende eksempel på nettopp dette.

Foto: Thor Olav Moen

– Nesten 60 prosent av alt som kastes fra husholdningene i Vestfold, gjenvinnes og gjenbrukes som nye materialer og ressurser – også matavfall. Avfall er en ressurs. Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier prosjekt- og utviklingsansvarlig Terje Kirkeng i Vesar.

– Fabrikken er en svær kumage

Mariann Hegg er drift- og prosjektmedarbeider i Greve Biogass.

Den magiske fabrikken, Marianne Hegg

"SVÆRE KUMAGER" Mariann Hegg sammenlikner biogassfabrikken med en kumage. I de 20 meter høye silotankene som hver er på 6000 kubikk foregår gassproduksjonen, som langt på vei etterligner kuers fordøyelse, med den vesentlig forskjellen at systemet er lukket, og gassen samles opp og brukes til drivstoff.

Foto: Thor Olav Mooen

– Vi kontrollerer temperaturen og tilsetter bakterier som i en kumage. Fabrikken tilsvarer en enorm kumage, sier hun.

Det er ikke bare biogass som produseres, men også biogjødsel og CO₂.

– Vestfold er godt egnet. Anlegget i midten av fylket, vi har korte avstander, mye landbruk, og mye folk på lite geografisk område, påpeker Hegg.

Bærekraftig

Biogjødsel er betydelig mer bærekraftig enn kunstgjødsel. Nå gjødsler bonden når plantene trenger næring, ikke når kjelleren er full – et plussprosjekt for bonden og samfunnet.

– Vi henter, behandler og leverer tilbake gjødsel. Dette er sirkulært, nyttig for alle parter, og miljøet, sier kommunikasjonssjef Kaia R. Lind i Vesar.

Kommunikasjonssjef Kaia R.LInd i Vesar

TAKK FOR MATEN: Ordtaket beskriver godt den sirkulære økonomien – matavfall og gjødsel, blandes til "ei suppe", og på 40 dager er forvandlingen komplett – biler kan kjøre på biogassen som produseres på "Den magiske fabrikken".

Foto: Thor Olav Moen

– 60 000 tonn matavfall og 65 000 tonn gjødsel blir til biogass tilsvarende 6,5 millioner liter diesel og 110 000 tonn biogjødsel. 2500 tonn kunstgjødsel mindre selges i Vestfold årlig. Det er såpass mye at det legges merke til, sier hun.

Mesteparten av gassen brukes lokalt. Noe eksporteres til Grenland og Moss.

200 busser og 100 lastebiler kjører på biogass. Horten og Tønsberg er langt fremme.

– Utsolgt

Markedssjef Jan Åge Kverndalen i Skagerak Naturgass forteller at de selger hele produksjonen av biogass fra Rygg. Han forteller om et marked i vekst, og har stor tro på fremtiden.

– Det meste går til tungtransport; busser, renovasjonsbiler og Tines melkebiler. Noe til mindre biler. Vi bygger ut antallet fyllestasjoner.

Tine planlegger å ha 100 biler på biogass innen 2022.

Renovasjonsbil på Rygg, Den magiske fabrikken i bakgrunnen

RINGEN SLUTTET: Matavfall og gjødsel brukes i produksjon av biogass som blir drivstoff til tungtransport. Søppelbilen, går selvsagt på biogass – og på siden står det "Takk for maten" ...

Foto: Thor Olav Moen