Mangler smartinger sosiale antenner?

Ny studie utfordrer «smartingmyte».

Jens Egeland

FORSKER: Jens Egeland er forsker på Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo. Ifølge Egeland er studien den første noensinne som har målt sosiale ferdigheter i Mensa. Nå vil han studere medlemmene grundigere.

Foto: Sykehuset i Vestfold

– Det har vært lite fokus på mennesker med høy intelligens og deres livssituasjon, sier nevropsykolog Jens Egeland.

Myten om at folk med høy IQ mangler «sosiale antenner», har eksistert i lang tid.

– På 1800-tallet diskuterte man: «Mad genious controversy». Engelske forskere mente de med høy intelligens enten var gale eller sosialt klønete, sier Egeland.

Samtidig styrkes myten av TV-serier som Big Bang Theory, der smarte forskere takler sosiale situasjoner på en klønete måte.

Bedre på emosjoner

I en studie Egeland nettopp har gjennomført, testet han 63 Mensa-medlemmer i hvor godt de gjenkjente følelser som ble spilt av på video.

– De med høy intelligens var bedre til å kjenne igjen emosjoner enn kontrollgruppen, sier Egeland.

Mensa er en forening for de to prosentene av befolkningen med IQ på over 131.

– De var bedre til å se om folk er sinte, engstelige eller hva slags følelse de gir uttrykk for. Dette er viktig for den sosiale kompetansen, sier Egeland.

Gruppen som ble brukt som kontroll, besto av ansatte i DSB i Tønsberg og elever ved Re videregående skole. Til sammen 101 personer.

Nå vil Egeland teste om intelligens fører til at man blir bedre på alt, om den svekker sosiale egenskaper, eller om det ikke er noen sammenheng. Derfor er han i samtaler med Mensa om nye studier.

Sosiale koder

Anne Marit Langedal, tidligere leder av Mensa Norge, sier høyt intelligente mennesker ofte forstår de sosiale kodene, men ikke alltid følger dem.

– Hvis jeg ikke ser poenget fordi den sosiale koden virker kunstig, kan det hende at jeg velger å se bort ifra den. Enten ved at jeg ser at situasjonen krever ærlighet, eller kanskje oftest for å lette på stemningen hvis den er trykket eller fastlåst.

Anne Marit Langedal

MENSA: Anne Marit Langedal bor i Tønsberg og har vært leder i Mensa Norge.

Foto: Vegard Unger Ellefsen / NRK

Da sier Langedal at det hender hun sier noe man vet er litt på kanten for å avvæpne situasjonen, ved å ta fokus vekk fra det som er vanskelig og over på noe alle kan le av.

– Mitt inntrykk er at høyt intelligente er gode på å lese rommet og settingen, selv om noen selvfølgelig fullstendig blåser i hvordan de oppfattes, og bare kjører på. Men det er unntakene og ikke regelen, sier Langedal.

Hun ble ikke overrasket over funnene Egeland gjorde blant medlemmene i Mensa.

– Du finner de samme personlighetene hos oss som i resten av befolkningen. Det er noen man synes er super-fornuftige og noen man synes er noen skikkelig surpomper, sier Langedal.

Vanskelig for barn

Hun synes det er bra at det forskes på intelligens, da det kan hjelpe barn med høy intelligens å forstå og akseptere seg selv.

– Barn kan kjede seg og føle seg utenfor på skolen, dersom de tar ting raskt og ikke utfordres. Da blir man fort bajas, eller så skjuler man at man er ferdig med oppgavene for ikke å virke annerledes, sier Langedal.