– Ingenting å skamme seg over

Vi er vant til å se ham avbildet på en brun kneipe, gjerne med en øl i hånda. Nå er det mange år siden Ambjørnsen stakk innom en pub. Helsa tåler ikke det lenger. Hvis han går på tur nå, er det for å få frisk luft og turen er på maksimalt 200 meter.

Da forfatteren fikk påvist kols, hadde han vært røykfri i fire år.

Det er ubehagelig å bevege seg, forklarer Ambjørnsen. For folk som ikke har kols kan det beskrives som at jeg får en kvelningsfølelse ved aktivitet – og det er det jo de færreste som setter pris på, flirer han.

Mange føler skam

Ingvar Ambjørnsen er forsiktig med å snakke på vegne av andre med kols, men han er opptatt av skammen mange med sykdommen føler.

– Jeg vet at mange går rundt med en slags skamfølelse, sier han. Ikke nødvendigvis overfor helsepersonell, men i forhold til venner, familie og kollegaer. Han mener det er et problem at mange ser på kols som en selvpåført sykdom.

– Ja, i mitt tilfelle er det selvpåført. Jeg har røyka alt med begge hendene i 35 år. Men, det er jo følger av et levd liv. Det er jo på linje med at folk blir kronisk syke fordi de har hatt et for høyt sukkerinntak eller overvekt. Skal disse pasientene også gå rundt med skamfølelse?

Bruker psykologer for å behandle skam

Hans Jørgen Moe er overlege ved lungeavdelingen på Sykehuset i Vestfold. Han bekrefter at skamfølelse er typisk for kolspasienter. Mange av hans pasienter tilhører generasjonen som vokste opp på 50 og 60-tallet. Dette er generasjonen som vokste opp med at det å røyke var normalen, både på film, tv og i reklame.

Moe sier at skamfølelse blant kolspasienter er noe han forholder seg til daglig. Mange av pasientene føler seg som en byrde for samfunnet og at de tar en veldig stor del av helsebudsjettet.

I Vestfold forsøker helsepersonellet å se hele behandlingsbildet for kolspasienter. Sykehuset bruker psykolog, sosionom og sykepleiere eller leger som har ekspertkunnskap om den psykiske delen av sykdommen.

– Mange av pasientene har jo både angst og en skamfølelse. Derfor er det å bearbeide det psykiske en viktig del av behandlingen, forklarer overlegen.

Skamløs

– Jeg vet ikke hvor mye lungekapasitet som er igjen. Da jeg fikk diagnosen kols for 10 år siden var 60 prosent av lungene ødelagt. Hvor mye det er nå, aner jeg ikke. Det er ikke spesielt interessant heller. Det som teller er dagsformen, og den kan jo svinge kraftig, sier Ingvar Ambjørnsen.

Forfatteren har forsonet seg med at det er kols han kommer til å dø av. Han er ikke redd for døden. – Tvert imot. Jeg ville vært livredd hvis døden ikke eksisterte, sier han.

– Selv føler jeg ingen skam fordi jeg har kols, jeg er fullstendig skamløs, og det oppfordrer jeg alle andre til å være også.