Må trene mer på tunnelbranner

Etter brannen i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane har det kommet frem at brannmannskap under utdanning ikke får praktisk trening i å slukke tunnelbranner.

Det gjelder også for dem som jobber i brann- og redningsetaten i Vestfold.

Likevel mener brannsjefen i Vestfold interkommunale brannvesen, Per-Olav Pettersen, at sikkerheten i alle fylkets vei- og jernbanetunneler er god.

– Vi har selv gitt mannskapene opplæring i våre tunneler og de utfordringene som er der, men jeg ser at det er behov for mer opplæring generelt i Norge innenfor brannsikkerhet i tunnel, sier Pettersen.

Les også:

• – Behov for bedre brannsikring
• Vil snu røyken for å redde liv

Få utfordringer

Brannsjefen mener beredskapen i fylkets tunneler blir godt ivaretatt. Og i og med at de fleste veitunnelene har dobbelt løp, er også sikkerheten bra.

– Vi har forholdsvis korte tunneler og det er rømningsvei mellom løpene i tunnelene. Etter hvert har vi også fått gode rutiner for å håndtere ulykker, sier Pettersen.

Han mener derfor utfordringene i vestfoldtunnelene er få.

Fylkesberedskapssjef Jan-Helge Kaiser etterspør likevel bedre samarbeid mellom nødetatene.

Går for sakte

– Evnen til samhandling og ledelse regionalt har en tendens til å svikte dersom vi får de store hendelsene. Det skjer heldigvis svært sjelden at vi har slike situasjoner, sier fylkesberedskapssjefen.

Mange aktører er involvert i denne type arbeid, og Kaiser viser til evalueringsrapporter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap når han uttrykker et ønske om bedre samarbeid mellom nødetatene.

– Det koster, det krever innsats og omfattende planlegging, men jeg mener vi har et potensial når det gjelder å trene på store hendelser. Det arbeidet skulle jeg gjerne sett at gikk raskere, sier Kaiser.

Kan bli bedre

Brannsjef Pettersen er enig med Kaiser.

Han innrømmer at de burde jobbe mer med og bli flinkere på samhandling, siden både kjøretiden mellom de forskjellige brannstasjonene er kortere, infrastrukturen er bedre og nødnettet er på plass.

– Det gjør at vi nå kan samhandle langt bedre på tvers av de tradisjonelle grensene enn vi kunne før. Vi bør absolutt bli bedre på å ta ut potensialet i disse mulighetene, sier Pettersen.