Bedriften leide inn arbeidskraft fra en polsk entreprenør i perioden 2006 til 2009 for å utføre en jobb på et skipsverft på Vestlandet.
Da revisoren gikk igjennom årsregnskapet for 2007 for Vestfold-bedriften, gjorde han dem oppmerksom på at de kunne ha et solidaransvar når det gjaldt skatteplikt for den polske entreprenøren.
Holdt tilbake penger
Vestfold-bedriften og entreprenøren hadde en entrepriseavtale som innebar at de polske arbeiderne og entreprenøren ikke skulle betale skatt til Norge.
Det var ikke Sentralskattekontoret for utenlandssaker enig i.
Vestfold-bedriften holdt derfor tilbake deler av oppgjøret, som til slutt beløp seg til over to og en halv million kroner.
Den polske entreprenøren ville ha ut pengene, men Vestfold-bedriften holdt på sitt om at de ville sikre seg i fall de hadde et solidaransvar.
Der sto saken fram til 2011. Da gikk Vestfold-bedriften konkurs, og den polske entreprenøren saksøkte konkursboet.
Han ble tilkjent de utestående pengene i Nordre Vestfold tingrett, men pengene som var satt til side i tilfelle et skattekrav, var brukt til drift i den konkursrammede bedriften.
Ikke skattepliktig
I 2014 snudde dessuten Sentralskattekontoret for utenlandssaker i saken. Entreprenøren hadde ikke skatteplikt til Norge fordi han ikke hadde forretningsadresse her til lands.
Entreprenøren ville ha pengene som var holdt tilbake, og stevnet derfor de to tidligere styrelederne.
Styrelederne ble frifunnet i Tønsberg tingrett, men Agder lagmannsrett mente rettsanvendelsen var feil. Ved en ny gjennomgang av saken, kom de fram til at de to tidligere styrelederne hadde et personlig ansvar.
Lagmannsretten mener styrelederne visste at de ikke kunne holde tilbake deler av oppgjøret, siden entreprenørens skattestatus ikke hadde noe med kontraktsforholdet mellom partene å gjøre. Dessuten brukte de bevisst av pengene som var satt til side til et eventuelt skattekrav, da bedriften begynte å gå dårlig før konkursen.
Lagmannsrettens konklusjon ble derfor at de to tidligere styrelederne er erstatningsansvarlig, og de må betale den polske entreprenøren pengene.
