Må betale 90 000 kroner for avslag på byggesøknad

– Jeg hadde aldri forventet at avslaget skulle komme på så mye, og det bare for noen brakker, sier lederen av firmaet som har fått regningen.

Brakker på Svinevoll

Firmaet Isachsen Industri AS søkte Re kommune om å gjøre åtte brakker om til permanente boliger, men fikk avslag. Det koster firmaet 86.819 kroner.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Firmaet Isachsen Industri AS søkte Re kommune om å gjøre åtte brakker om til permanente boliger, men fikk avslag.

Det koster firmaet nesten 90 000 kroner. Avdelingsleder Runar Haug synes dette gebyret er helt urimelig.

– Jeg hadde ikke ventet at gebyret på et avslag skulle bli så stort, det virker veldig høyt, sier han, og fortsetter:

– Det er mulig det stemmer i forhold til kommunens gebyrregulativ. Likevel føler jeg at det er veldig stort bare for å få avslag om å gjøre noen brakker om til boliger.

Les også:

Isachsen Industri satte opp brakkene på Svinevoll i 2007, til sesongarbeidere.

Firmaet fikk midlertidig tillatelse til å bruke disse som boliger fram til 2008, og i våres søkte firmaet om å bruke brakkene som faste bosteder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brakker på Svinevoll

Polske arbeidere har periodevis bodd i de åtte brakkene siden de ble satt opp i 2007.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Satt opp på næringsområde

I avslaget har Re kommune tatt 9 950 kroner betalt per boenhet de har behandlet, pluss dispensasjon på 7 200 kroner.

– Firmaet har fått nei fordi brakkene er satt opp på et næringsområde. Vi ønsker ikke akkurat at mennesker skal bo på slike områder. Byggesaksgebyret behandles etter et reglement som er behandlet politisk. Jo flere boenheter du søker om, jo dyrere blir gebyret, sier Arne Johnsen, teknisk sjef i Re kommune.

Han sier at minst fire saksbehandlere har jobbet med saken siden den midlertidige tillatelsen gikk ut i 2008. Han kan ikke anslå hvor mange arbeidstimer som har gått med til dette.

Les også:

– Men det har tatt mer tid enn byggesaker av denne størrelsen vanligvis gjør. Generelt er det slik at når man skal vurdere om et gebyr er urimelig, skal man se på hvor mye tid en kommune totalt har brukt på å behandle den siden saken begynte. Så vidt jeg kan forstå startet saken hos oss i 2008. Når vi da skal vurdere om dette er rimelig eller urimelig, må vi se på den totale tida vi har brukt siden da, sier Johnsen.

– Hvorfor har det tatt lenger tid?

– Så vidt jeg vet har det vært treghet fra begge sider her. Blant annet byttet firmaet arkitekt, og vi hadde sykdom.

Han sier at kommunen ikke har vurdert gebyret som urimelig.

– Jeg tenker at det ikke er fornuftig at firmaet skal betale mindre fordi de har fått avslag og ikke innvilging. Jobben har jo vært akkurat den samme for kommunen.

Store forskjeller mellom kommunene

Per Arne Andreassen, avdelingsdirektør på Juridisk avdeling hos Fylkesmannen, forteller at kommunene selv bestemmer hvilke gebyrer de skal ta for byggesaker.

– Byggesaker er et av få områder en kommune kan ta betalt for å behandle. Det skal de gjøre med utgangspunkt i selvkost-prinsippet, det vil si at kommunen kan kreve gebyrer basert på de faktiske utgiftene de har hatt i forbindelse med en sak, sier han.

Andreassen forteller at det er store forskjeller på hva Vestfold-kommunene tar for å behandle byggesaker.

– Det er ganske umulig å si hvordan de beregner dette. Noen kommuner har større utgifter enn andre knyttet til slike byggesaker.

Isachsen Industri har bestemt seg for å klage på gebyret, fordi de mener det er urimelig høyt. Det er Holmestrand kommune som skal behandle klagen, opplyser Johnsen.

– Alle løper en slags risiko når de sender en byggesøknad til kommunen, for de må betale uansett utfall. I noen kommuner kan dette komme på svært mye, vektlegger Andreassen.

Fordi Fylkesmannen er overordnet kommunen som klageinstans, kan han ikke kommentere denne særskilte saken.

Klarer du å gjette hva Arne og Jan snakker om i julekalenderen i dag?