Må avvise ungdommer hver uke

En dag i uken er helsesøster Lisbeth Horvli på Gjennestad videregående skole i Stokke, en skole med 300 elever. Hun beskriver dager med stappfull timeplan, der hun ikke kommer seg opp av stolen fra hun går på jobb til dagen er over.

– Hver gang jeg er her, banker noen på mens jeg sitter opptatt i en samtale. Da må jeg avvise dem og be dem prøve igjen neste uke, sier Horvli.

Rundt 120 elever bor på internat på skolen, og det skjer ofte at elever som bor langt hjemmefra vil snakke om angst. Horvli er bekymret fordi hun ikke alltid kan hjelpe når noen har alvorlige problemer.

– Det synes jeg er forferdelig. Mange ungdommer kommer først til helsesøster når de har problemer der og da, og mange kommer ikke igjen senere.

• Les også: Ikke nok helsesøstre i Oslo-skolene
• Les også: Helsesøster avdekket overgrep

– Et omfattende problem

Dette er bare ett av mange eksempler på skolehelsetjenesten og helsestasjoners utfordringer, sier leder for landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum.

– De fleste helsestasjoner er underbemannet. Dette er et omfattende problem veldig mange steder i landet, sier Waldum.

Regjeringen bevilger 200 millioner kroner til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i sitt forslag til statsbudsjett. Men Waldum frykter at pengene forsvinner til helt andre formål i kommunene, siden de ikke er øremerkede.

– Erfaringer fra tidligere år tilsier at rundt halvparten av pengene blir brukt på andre kommunale utgifter, sier Waldum.

Store forskjeller

Hun viser til fjoråret, da regjeringen bevilget 180 millioner kroner til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Sykepleierforbundets tidsskrift, Sykepleien, har gjort en undersøkelse som viser at under halvparten av pengene har gått til å øke antall helsesøsterårsverk.

Et eksempel som ble trukket fram er helsestasjonen i Ålesund som ikke merket noe til bevilgningen selv om kommunen fikk 1,5 millioner kroner til å styrke tjenestene.

– Det er ille at kommunene ikke bruker pengene på det de er ment til. De er bevilget fordi det er et stort behov for styrking i helsestasjon og skolehelsetjenesten, sier Waldum.

Hun er bekymret fordi det er store forskjeller mellom helsestasjonstilbudet i kommunene, og mener pengene burde øremerkes.

– Det burde være mer kontroll med hvordan pengene brukes. Det er ikke bra at det noen steder er helsesøster til stede hver dag, mens det andre steder bare er vaksine å få.

– For tidlig å si

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann, mener det er for tidlig å si at store deler av fjorårets bevilgning er blitt borte.

– Det får vi ikke vite helt nøyaktig før KOSTRA-tallene kommer i juni. Sykepleiens undersøkelse viser at det har kommet rundt 130 nye helsesøsterstillinger etter bevilgningen på 180 millioner kroner, og det viser jo at noe av pengene virker, sier Normann.

Hun lover at regjeringen vil følge opp om kommunene bruker pengene til det de er ment.

– Hvis det viser seg at pengene ikke brukes etter hensikten, får vi se hva vi skal gjøre med det.

– Hvorfor vil dere ikke øremerke midlene?

– Vi må ha tillit til at kommunene kan prioritere et godt helsetilbud til befolkningen sin, det er deres ansvar, sier Normann.

Håper pengene blir brukt riktig

Selv om helsesøster Lisbeth Horvli har svært travle dager, var Stokke kommune en av kommunene som brukte pengene de fikk bevilget i fjor på å styrke tjenestene.

– Jeg håper virkelig pengene som nå blir bevilget også blir brukt slik det er ment fra sentralt hold, sier Horvli.