– Metoo er et globalt fenomen som har fått nasjonal oppmerksomhet, men vi har ikke hørt de lokale historiene, sier Sigmund Kydland, ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad.
Sammen med Nettavisen og 62 andre lokalaviser i hele Norge ønsker han å fokusere på seksuell trakassering i lokalsamfunnet.
Prosjektet der leserne kan sende inn sine historier startet i helgen, og avisa fikk inn 15–20 svar det første døgnet.
– Jeg kan ikke gå inn på innholdet i historiene, men noen er mindre alvorlige, og flere av historiene er verre og sterkere enn det jeg hadde trodd, sier redaktøren.
- Les også:
Står frem med navn
Menneskene bak historiene avisene får inn, får bli anonyme, men avisa opplever at de fleste deler sine opplevelser under eget navn.
– Det har skjedd noe med bevisstheten til folk. Det er blitt greit å si ifra om at seksuell trakassering er noe man ikke ønsker, sier Kydland.
På kvinnedagen 8. mars. vil Tønsbergs Blad, Nettavisen og en rekke av Amedia-aviser over hele landet presentere omfanget av #metoo i Norge.
– Med dette ønsker vi å sette dagsorden. Vi skal rett og slett speile #metoo slik hele Norge ser det, sier Kydland.
- Les også:
Skeptiske
Avisa Gjengangeren i Horten har så langt fått 28 svar. Av disse er 21 kvinner og 7 menn.
Noen uttrykker også skepsis til #metoo-kampanjen: «Fordi den har gått fra å være en bevegelse som støtter ofre til en bevegelse som korsfester menn og fører til hat», skriver avisa.
– Det som er bra med aksjonen, er at de som ikke har hatt en stemme før, kan få en stemme nå, sier ansvarlig redaktør Audun Bårdseth.
Vil ha bedre oppfølging
Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud, er positiv til at historier fra lokalsamfunnet kommer fram i lyset, men har en bekymring.
– Det er alltid bekymringsfullt når man sender inn historier, uten at noen kan følge dem opp. Det er viktig å vite at man kan henvende seg til oss om man er i tvil om situasjonen man er i, sier hun.
Diskrimineringsnemnda kan behandle alle saker etter likestilling- og diskrimineringsloven, men saker som angår seksuell trakassering er tatt ut av nemnda og plassert i domstolen.
– Få saker havner der fordi det er for stor risiko involvert dersom en ung jente skal gå til domstolen, med tanke på advokatkostnader og bevismessige problemer. Det kan føre til at de lar være, sier Bjurstrøm.
Hun sier det er fremmet et forslag for Stortinget for å få disse sakene behandlet av nemnda.
– Der er det gode systemer som er rettssikkerhetsmessige forsvarlige, sier Bjurstrøm.