NRK Meny
Normal

Lisa Maries far var alvorlig syk: – Pappa så måker i taket

Lisa Marie Ronnie (33) fra Nøtterøy vokste opp med en psykisk syk far. Nå vil hun hjelpe helsevesenet å hjelpe barn som er pårørende i psykiatrien.

Lisa Marie Ronnie

TÅLER EN PRAT: Lisa Marie Ronnie (33) sier barn ikke må skjermes fra foreldre som er psykisk syke, men at de må får vite hva som skjer.

Foto: Vegard Unger Ellefsen / NRK

– Å vokse opp med pappa var som å ha to fedre. Han var en varm person som var morsom og omsorgsfull. Men det kunne fort snu. Da opplevde jeg at han var sliten, og endret væremåte. Han fikk mindre mimikk i ansiktet, og ble en skygge av seg selv.

Det sier Lisa Marie Ronnie (33) fra Nøtterøy.

Foreldrene hennes var skilt, men hun tilbrakte mye tid med faren. Hjemme i stua satte de opp stoler på rekke og lot som de var på rotur.

– Vi hadde forskjellig virkelighetsoppfatning. Det jeg så på som lek og rollespill, var plutselig virkelighet for pappa. Han trodde han var på sjøen og så måker i taket.

– Da var han veldig syk, påpeker Ronnie.

Det var Frifagbevegelse.no som først omtalte Lisa Maries historie.

Må skape forståelse
Kosebamsen til Lisa

– Jeg ga pappa en bamse som han skulle ha på det tomme sykehusrommet. Den skulle passe på han for meg, sier Lisa Marie Ronnie.

Foto: Privat

Lisa Marie forteller at faren var syk i hele barndommen hennes. Da hun var 14 år, tok han sitt eget liv etter mange år med sykdom.

– I tiden pappa var syk hadde jeg lite kontakt med helsevesenet, sier Ronnie.

Hun sier det som barn var vanskelig å forstå hva som foregikk i hodet på faren. Derfor er hun i dag opptatt av at helsepersonell må ivareta de nærmeste pårørende dersom et familiemedlem er syk.

– Det er ikke bare pasientene som trenger hjelp, men nettverket rundt. De trenger informasjon for å ta vare på den syke og ivareta seg selv, sier hun.

Ronnie jobber i dag med omsorgsarbeid for barn og unge, og deres familier. For ett år siden begynte hun å holde foredrag for helseansatte.

– Jeg vil utgjøre en forskjell for barn som er pårørende og jobbe for et helhetlig familiearbeid, sier hun.

Tynges av spørsmål

I 2010 kom det lovendringer som ga barn under 18 år status som pårørende. Dermed fikk helsepersonellet plikt til å kartlegge pasientene med omsorg for mindreårige barn og tilrettelegge informasjon.

– Når det gjøres journalinnsyn på helseforetakene i Norge, ser man at disse pliktene forsømmes. Det er ikke dokumentert at alle barna blir sett eller får informasjon i tilstrekkelig grad. Det går frem av Multisenterstudien fra 2015, sier psykiater Anne Kristine Bergem som er stipendiat ved Nord universitet.

Psykiater Anne Kristine Bergem

Psykiater Anne Kristine Bergem skriver på en bok om barn som pårørende. Hun sier barn med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom har nesten dobbel så høy risiko for å utvikle egne helseplager.

Foto: Angelica Hagen / NRK

Psykiateren sier til NRK at barn gjerne lurer på hvilken sykdom mamma eller pappa har, om det er arvelig, om det er smittsomt og hvordan den vil påvirke hverdagen.

– Barna vil ofte skåne sine foreldrene, både en syk far eller en mor som er urolig ved å ikke stille spørsmål. Da blir de gående alene og blir ensomme med tankene sine dersom de ikke har noen profesjonelle å snakke med, sier Bergem.

Ellen Andersen, kommunikasjonsrådgiver ved Pårørendesenteret i Oslo (PIO) er enig.

– Barn er fantasifulle og plukker lett opp et skifte i stemningen, og vet ikke hva som skjer. På grunn manglende kunnskap, danner de bilder av hva som foregår, og det skaper mye uro og forvirring, sier Andersen.

Praktisk hjelp

I en rapport Folkehelseinstituttet utarbeidet i 2011 kommer det fram omtrent 65 000 barn i Norge har foreldre som får behandling for psykiske lidelser.

Ellen Andersen

Ellen Andersen er kommunikasjonsrådgiver på PIO-senteret og mener helsevesenet bør gi praktisk hjelp som hjelp til matlaging eller barnehagehenting til familier der et familiemedlem er syk for å gjøre hverdagen lettere.

Foto: PIO-senteret.

Mette Berg Walaker, barnekoordinator for klinikk for psykisk helse og rus på Sykehuset i Vestfold sier det har skjedd en positiv utvikling i å håndtere pårørende barn i psykiatrien.

– Men vi har fortsatt et stykke igjen når det kommer til å skjerpe opplæring og kvalitetssikre at alle saker der den syke har omsorgen for barn tas tak i, sier hun.

Walaker er opptatt av at man må bli flinkere til å gi praktisk hjelp til nettverket rundt den syke som vil gjøre hverdagen enklere.

– Mange av barna påtar seg voksenroller som å ordne i hjemmet, og får ikke vært så mye med venner. Gjennom våre barneansvarlige snakker vi med barna om viktigheten av at de får være blide og glade, og gjøre det de liker.