NRK Meny
Normal

– Økt lærepress i tidlig alder

Da seksåringer begynte på skolen i 1997, var det enighet om at det første året i all hovedsak skulle dreie seg om lek. Det har man gått mer og mer bort ifra, og det kan få negative følger, mener professor.

Prestvann skole

Professor mener det beste utgangspunktet for læring i tidlig alder er fysisk aktivitet, lek og kreativitet. (arkivbilde)

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Stortingsmelding 21 dreier seg om tidlig innsats og kvalitet i skolen fra 1. til 4. trinn. Den heter lærelyst.

Professor i pedagogikk, Marie-Lisbet Amundsen, berømmer myndighetene som satser på tidlig innsats, og hun synes det er positivt at det står at høy kompetanse er viktig for å øke kvaliteten i spesialundervisningen.

Marie-Lisbet Amundsen

LEK: Professor i pedagogikk og spesialpedagogikk, Marie-Lisbet Amundsen mener innholdet i 1. klasse må bli mer basert på lek, kreativitet og fysisk aktivitet.

Foto: Privat

Men når større satsing på lese-, skrive- og matematikkopplæring begrunnes med at World Economic Forum anslår at 65 prosent av barna som begynner på skolen vil arbeide i næringer og jobber som ennå ikke finnes, bør det ropes et varsko, sier Amundsen.

Hun sier man må ta hensyn til at barns kognitive, sosiale og motoriske modenhet i tidlig skolealder varierer sterkt.

Da det ble vedtatt at seksåringer skulle begynne på skolen i 1997, ble det bestemt at lek og fysisk aktivitet skulle prege det første skoleåret. Slik var det også i noen år.

– Men opp igjennom årene har det stadig blitt mindre fokus på lekens betydning for læring, sier hun.

Økt fokus på lese-, skrive- og matematikkferdigheter kan føre til at flere opplever nederlag allerede i 1. klasse, tror hun. Selv om regjeringen nå satser på kvalifisert hjelp og tidlig innsats.

– Det skal satses på tidlig hjelp til de som blir hengende etter, og dette kan være bra. Men dersom barn opplever at de kommer til kort fordi skolens krav og forventninger er for høye, kan dette føre til nederlagsopplevelse og avmakt, mener Amundsen.

– Dette kaller jeg ikke lærelyst, men økt lærepress i tidlig alder, sier Amundsen.

Hun etterlyser et mer helhetlig syn på læring, og minner om at det beste utgangspunkt for læring i tidlig skolealder er fysisk aktivitet, lek og kreativitet.

Lek = barnehagen

– Når vi skriver om barnehagen, skriver vi veldig mye om lek. Men når vi skriver om skolen, bruker vi ord som lærelyst istedenfor, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han sier at stortingsmeldingen som omhandler de minste barna heter lærelyst fordi læringen i skolen skal være lystbetont, drevet av nysgjerrighet. Det dreier seg om at barn skal få oppleve mestring og lære ting på sine egne premisser.

– Og vi skal også ha en forventning om at barn og unge lærer når de begynner på skolen, sier Røe Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister for Høyre

LÆRELYST: Kunnskapsminister Thorbjørn Røe-Isaksen mener at man bør forvente at barna i 1. klasse skal lære noe, og at denne læringen skal være lagt opp på barnas premisser.

Foto: NRK

Stress

– Lærelyst er viktig, men lærelyst må knyttes til motivasjon og nysgjerrighet, noe som forutsetter at skolen legger til rette for gode mestringsopplevelser og ikke økt stress, sier Amundsen.

Hun mener at kompetansemål og krav om prestasjoner på nasjonale- og internasjonale tester i stor grad i dag blir styrende på bekostning av pedagogiske føringer og retningslinjer.

– Da er vi dessverre på feil spor.

– Når det allerede i forordet i meldingen vises til at det er behov for høyere kompetanse innen lese-, skrive- og matematikkferdigheter fordi elevene må tilpasse seg et usikkert arbeidsmarked, kan det dessverre ikke misforstås, sier Amundsen.