Kvinne fastspent i fire døgn

På akuttseksjonen ved Psykiatrisk fylkesavdeling i Vestfold har pasientene alt fra akutte psykoser med uro eller høy grad av aggresjon, til manier eller alvorlige depresjoner med selvmordsfare.

Det er få som er så utagerende at det må brukes mekanisk tvang overfor pasientene. Av 1300 innleggelser i året brukes det tvang i form av belter i 50–60 tilfeller.

– Dette er alltid siste utvei og brukes når pasienten er en fare for seg selv eller andre, sier overlege Irmeli Øistad.

De fleste situasjonene løser seg i løpet av noen få timer, men i et tilfelle ble en kvinne holdt i belter i 99 timer og 15 minutter.

– Fare for liv og helse

Øistad vil ikke uttale seg om den kvinnelige pasientens helsetilstand, men bekrefter at det gikk over fire døgn før kvinnen ble løst ut av beltene.

Flere ganger underveis ble det forsøkt å gi kvinnen en pause fra tvangsbruken, men da kvinnen ikke roet seg, var det nødvendig å fortsette, sier Øistad.

– Dette var en ekstraordinær situasjon. Vi forsøkte å fjerne beltene flere ganger, men da faren for liv og helse fortsatt var stor måtte vi fortsette, sier Øistad, og kaller det en nødvergesituasjon.

– Kan man kalle det nødverge når en situasjon varer i over fire døgn?

– Når vi ser at uroen og aggresjonen tiltar når vi løser opp, må vi kunne si det, sier overlegen.

– Får gå på do og spise

Men selv om kvinnen ble holdt i belter i nesten 100 timer, var hun ikke fastspent til en seng hele tiden, forklarer sykepleier Rune Berg Larsen.

– Vi kan løse opp bein eller armer slik at pasienten kan sitte eller spise. I tillegg kan vi løsne beltene fra beltesenga slik at pasienten får en viss bevegelsesfrihet og kan gå på do eller i dusjen, sier Berg Larsen.

Pasientene er heller ikke alene når de er under tvang.

– Vi er opptatt av å være omsorgsfulle overfor pasientene. Vi prøver å roe ned situasjonen og gi dem trygghet, slik at vi kan løse pasienten ut av beltene, sier Berg Larsen.

Ifølge en rapport om "Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne" som legges fram av Helsedirektoratet torsdag, ble det i 2009 fattet 4426 vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler, som belter og reimer for å begrense bevegelsesfriheten, overfor 1065 pasienter og med en gjennomsnittlig varighet på 3,25 timer per vedtak.

Når tvang brukes skal ny vurdering gjøres minst hver åttende time og det ble det også gjort i dette tilfellet, sier Øistad.

– Pasienten er under observasjon hele tiden og kontrolleres jevnlig av lege, sier Øistad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Flere vil bli liggende i belter

Flere pasienter kommer til å bli liggende bundet i flere døgn, mener kvinnens advokat, Erik Bryn Tvedt. Han har flere klienter som har ligget i belter over lang tid. Flere av dem føler at psykiatrien bruker for mye makt.

– Det er klienter som blir utsatt for slik tvang over flere år, uten at man bedrer situasjonen, sier han til NRK.no.

Tvedt mener psykiatrien bør vurdere flere ting før pasienten legges i belter, og at fire døgn er alt for lenge.

– Kanskje det hjalp i dette tilfellet, for å beskytte personalet mot å bli slått eller at hun skadet seg selv. Men noen helbredende virkning har det over hodet ikke, sier han.

– Skjerpet inn rutiner

Den kvinnelige pasienten klaget saken inn for Kontrollkommisjonen for Psykiatrien i Vestfold, men de hadde ikke innsigelser til tvangsbruken.

– Vi har vurdert at dette var innenfor lovens rammer, men vi er opptatt av at den vurderingen som gjøres under hele tvangsperioden må dokumenteres skriftlig hver 8. time og ikke bare første gangen tvangsmiddelet tas i bruk, slik loven krever, sier advokat Knut Skagen.

Skagen sendte saken inn til Helsedirektoratet for vurdering og de har på bakgrunn av denne saken nå innskjerpet denne rutinen.

– At dette kan kontrolleres i ettertid, handler om pasientenes rettssikkerhet, sier Skagen.