Leif Evensen, opprinnelig fra Brumunddal, rømte fra Norge som 23-åring etter krigsutbruddet i 1940. Han hadde vært med på en aktivitet som Gestapo ikke likte.
Evensen kom seg til England og meldte seg til tjeneste. Verneplikten var alt avtjent i garden.
Valgte flyvåpenet
Evensen ble godkjent og fikk velge våpengren. Han valgte flyvåpenet og ble sendt på flyskole til Little Norway ved Toronto i Canada.
Der fløy han blant annet flytypene Harward, Cornell og ikke minst Spitfire, som ble maskinen han opererte under resten av krigen.
Etter endt utdannelse ble det aktiv tjeneste som krigsflyger og var stasjonert flere steder.
SE VIDEO: - Det var for lite akrobatikk. Klikk på bildet for å se video.
- Aldri redd
Evensen har mange minner fra krigen i lufta. Han forteller at han aldri var redd for å bli skutt ned. Han tjenestegjorde blant annet ved basen North Weald utenfor London. Da ble det mange luftkamper mot tyskerne. Evensen har registrert totalt åtte nedskutte tyske fly under sin krigstjeneste.
- Det eneste uhellet jeg har hatt i lufta var da blindtarmen sprakk i 10000 fot over Oxford. Det var veldig vondt. Det var med nød og neppe jeg klarte å lande, forteller Evensen.
Hjem etter krigen
Evensen var blant de som med lettelse kunne se norskekysten da han sammen med andre flygere fløy sine Spitfire inn til Kjevik i maidagene 1945. De var 18 rekrutter som startet på flyskolen i Little Norway, 17 av dem kom aldri hjem, bare Evensen.
Etter krigen fløy han som instruktør fram til han sluttet etter eget ønske i 1954.
Skal opp igjen
I juni i år fikk han seg en flytur med veteranflyet Dakota fra Torp.
- Det er jo bare en buss, sier Evensen, det finnes da mer skikkelig fly som for eksempel Harward, sier han. Det var maskinen som han blant annet fløy under utdannelsen.
Evensen lot seg ikke be to ganger da veteranflyger Tore Virik (75) var villig til å ta med krigsveteranen på en luftetur i veteranflyet Harvard over Sande. Etter Evensens eget ønske ble det flere akrobatiske øvelser i lufta før de landet trygt på Torp igjen.
- Dette var en av de beste turene jeg har hatt på lenge. Det ble mange minner. Litt lite akrobatikk, men jeg skal opp igjen, sa en fornøyd krigsveteran da han igjen stod på bakken.
