Hopp til innhold

Krigsfange vil ha anerkjennelse

Krigsfange etterlyser en offentlig anerkjennelse av årene han tilbrakte i fangenskap i Polen.

Ludvig Hartmark
Foto: Camilla Bolling Frengen / NRK

150 offiserer fra Horten var krigsfanger i den polske byen Ostrszeszow under 2. verdenskrig.

Den nå eneste gjenlevende fra krigsfangeleiren, Ludvig Hartmark, etterlyser en offentlig anerkjennelse av årene Norges militærelite tilbrakte i dette fangenskapet.

- Vi er glemt

- Hver eneste gang de har minnestund fra krigen tenker jeg at vi burde vært nevnt. Det skjer aldri. Vi er rett og slett glemt, sier Hartmark. Han venter fortsatt på et minnesmerke for de som satt i fangenskap. - Jeg tror ikke det kommer i min tid. Kanskje gjør det det i din, undrer Hartmark.

SS banka på med pistol

Det var i 1943 at fenrik Ludvig Hartmark ble arrestert hjemme hos seg selv i Horten og måtte si farvel til kone og barn på ubestemt tid.

- Det var en gelendervagen med tre menn ombord og to motorsyklister. Det banka på døren min klokken fire om morgenen. Der sto det en SS mann med pistol, forteller Ludvig Hartmark om dagen han ble tatt til fange.

Ble hengt ut som landsforrædere

Hartmark forteller at de norske offiserene fikk god behandling av tyskerne, men hjemkomsten til Norge var en skuffelse:

- Vi gikk i land på Amerikalinjens kai. Der var det ingen hyllest som venta oss. Vi hadde fått avisene, den som het Oslopressen. Der ble vi skjelt ut for å være landsforrædere, så ingen måtte møte på kaia i Oslo for å ta imot oss, sto det skrevet. Vi følte oss ikke noe særlig velkomne, minnes Hartmark.

- Hvorfor ble dere kalt landsforrædere da dere kom hjem?

- Vi hadde jo ikke gjort noe for å befri landet. Vi hadde jo bare sittet i leieren og spist..., sier Hartmark.