For fem år siden ble Berit Nymoen fra Nøtterøy akutt lagt inn på sykehus med kols. Da veide hun 35 kilo og hadde en lungekapasitet på 27 prosent.
Legene visste ikke om de kunne redde livet hennes.
Siden den gang har hverdagslige gjøremål vært nesten uoverkommelige, men i jula 2015 kunne hun endelig gjøre juleforberedelsene selv igjen, uten oksygentankene.
Har satt oksygentanken i skammekroken
– Jeg har klart å bake og jeg har flydd i butikker. Det klarte jeg ikke for ett år siden. Da måtte jeg ta en butikk hver dag, men nå kan jeg ta hele rekka. Jeg er nesten som jeg var da jeg var frisk, forteller Nymoen.
67-åringen på Nøtterøy var i flere år lenket til et oksygenapparat.
– Den står nå i skammekroken, og der har jeg tenkt til å la den stå til den blir hentet. Jeg sov med den og den hang rundt meg hele tiden, forteller hun.
- Les også:
Bedre lungekapasitet
Redningen ble et lungerehabiliteringskurs for kolspasienter ved Sykehuset i Vestfold. Takket være fysisk trening har Nymoen økt lungekapasitet sin til 50 prosent i dag.
– Nå er hun aktiv, veldig aktiv, og lever det livet hun ønsker, sier spesialsykepleier ved sykehuset, Margrete Klemmetsby.
Tilbudet ble gjenopplivet våren 2015 og går ut på at kolspasienter møtes to ganger i uka i seks uker for trening og undervisning om sykdommen.
– Det nytter. Vi vet at det finnes muligheter for kolspasienter – at de kan bli bedre, sier Klemmetsby.
Vet ikke at de er syke
Lungerehabiliteringskurset ble lagt ned for et par år siden på grunn av manglende ressurser, men kurset blir sett på som så viktig for kolspasienter at det igjen er satt av penger.
Opptaket til kurset skjer fortløpende og sykehuset ønsker i økende grad at pasienter også henvises fra fastlegen.
– Det er kjempeviktig. Det er mange som har kols uten å vite det, og de vil ikke gå til legen for å etterspørre diagnosen. Vi ønsker at de skal kunne tørre det, fordi de vil kunne ha en stor effekt når man snur sykdomsutviklingen tidlig, sier Klemmetsby.
- Les også: Mange har sykdommen uten å vite det