NRK Meny
Normal

Klimaendringene skaper nytenkning

Morgendagens gartnere må tenke nytt i forhold til fremtidens hager, parker og andre utearealer.

Kari Anita Gram

Lærer på Gjennestad videregående skole, Kari Anita Gram, ruster elevene sine til å takle gartnerfaget også etter mulige klimaendringer.

Foto: Lina Gaganis / NRK

På Gjennestad videregående skole i Stokke forskes det på hvilke løsninger som er best egnet for fremtiden. Klimaendringene vil føre til at det norske klimaet blir varmere og ikke minst våtere.

– Vi håper at elevene gjennom dette prosjektet vil få en større bevissthet rundt klimaendringenes betydning for faget. Vi ønsker at de skal kunne ta i bruk planter som holder på spillvann og som naturlig renser forurenset vann, sier lærer Kari Anita Gram.

Drømmehagen

Hun viser stolt frem de ulike forskningsstasjonene. På den ene stasjonen forsker elevene på hvilke underlag som er best egnet for torvtak. På den andre plukker en elev ut planter han mener vil trives på takhagen han har konstruert.

Daniel Pedersen

Elev Eirik Pedersen viser frem plantene han har plukket ut til sin fiktive takhage.

Foto: Lina Gaganis / NRK

– Gruppen vår har valgt Bambus, Pil, et epletre som ikke blir så stort og urter som gressløk og persille. Disse plantene tåler mye vann og i tillegg kan flere av de brukes til matlaging. Vi ser at stadig flere ønsker seg spiselige planter i hagene og derfor har vi valgt det, sier elev Eirik Pedersen.

Les også: Ber om bedre miljø

Han går andre året på linjen gartner og naturbruk og ser alt nå at han må finne nye løsninger for parker, hager og andre utearealer som dagens gartnere kanskje ikke har trengt å bekymre seg for.

– Det er jo en utfordring å finne planter som tåler store mengder nedbør. Derfor syns jeg dette prosjektet er så fint for da får vi komme med forslag til gode løsninger for fremtiden, sier Pedersen.

Torvtak-eksperiment

Park-designerne

Camilla Korsnes (t.v.) Amrey Bass og Ulla Henriette Thoresen jobber med plantegninger for et blomsterbed som er skodd for mye nedbør.

Foto: Lina Gaganis / NRK

På en annen forskningsstasjon står lærer Lasse Tretteteig klar med en hageslange. Han og elevene skal finne ut hva slags underlag som er best egnet for torvtak når det er mye nedbør.

– Den ene varianten her har torv, mens den andre har grus. Nå heller vi på 25 millimeter nedbør og så skal vi se hva som skjer.

Etter en liten stund begynner grusen under det ene "torvtaket" å renne ut sammen med vannet og dermed kollapser den. Tretteteig forklarer elevene hva som skjer og konkluderer med at det gikk best med taket hvor det ble benyttet torv fremfor grus.

– Jeg visste jo at dette ville skje og jeg kunne godt forklart elevene det, men jeg tror de husker det mye bedre når vi viser det på denne måten, sier Tretteteig foran en gruppe engasjerte elever.

Mer grønt

Lærer Kari Anita Gram sier at prosjektet skal gi elevene en dypere forståelse av klimaendringenes betydning for faget. Hun håper at fremtidens grøntarealer skal bli spesielt viktige i forhold til reduksjon av forurensing.

– Jeg ønsker meg mer grønt i byene. Grønt er bra både miljømessig og for folks psykiske helse. Plantene renser spillvann fra for eksempel forurenset vann langs trafikkerte veier. Dessuten vil plantene holde på mye store mengder vann og det vil løse en del av overvannsproblematikken vi kan komme til å stå ovenfor i fremtiden, sier Gram.