Kirurgi gir best effekt

Lege og forsker, Njord Nordstrand, ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, sluttfører i disse dager sin doktorgradsavhandling.

Han har blant annet funnet ut at fedmekirurgi, hvor den mest brukte er Gastric bypass, er mer effektivt enn syv ukers livsstilsbehandling, fordelt over ett år, på Evjeklinikken.

– Evjeklinikken kan vise til gode resultater, og har god kontroll på fysisk aktivitet og på type mat, men de kontrollerer ikke mengde, sier Nordstrand.

Det Tor Ivar Karlsen enig i. Han er Universitetslektor ved Universitetet i Agder, og doktorgradsstipendiat ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, finansiert av Evjeklinikken.

– Dette er et funn som vi tar alvorlig, og det er større fokus på kaloriinntak nå, sier Karlsen.

Les også: Må vente et år på fedmeoperasjon
Les også: Trapper opp fedmeoperasjoner

Bedre helse med kirurgi

Høyt blodtrykk er en vanlig tilstand hos overvektige, og det er spesielt dette Nordstrand har fokusert på når han har sett på hvordan helseeffektene av vektreduksjon har vært.

Da de begynte å gjøre nærmere undersøkelser på blodtrykket til de som hadde gjennomgått livsstilsbehandling så viste det seg at det ikke var noe særlig effekt på døgnrytmen i blodtrykket. Mens på den gruppen som hadde gjennomgått kirurgi var det en normalisering i døgnrytmen.

– Fra før hadde personene høyt blodtrykk på natta, og mindre forskjell mellom natt og dag trykk, noe som er svært alvorlig, sier Nordstrand.

Et år etter kirurgi så forskerne at 2/3 deler hadde blitt bedre, mens det nesten ikke var noen forskjell for dem som hadde gjennomgått livsstilsbehandling på Evjeklinikken.

– Vi så på hva som førte til at en fikk en forbedring, og det var vektreduksjon som slo ut, ingenting annet. Hadde de i livsstilsgruppa gått ned like mye i vekt ville de trolig hatt enda bedre resultater fordi de ikke har blitt skåret i, sier Nordstrand.

Karlsen mener at når en sammenligner kirurgi med såpass enkel livsstilsbehandling som sju uker over et år er, er resultatene selvsagte.

– Livsstilsbehandling er et ganske nytt fenomen i Norge og internasjonalt, og man har mer erfaring med kirurgi, sier Karlsen.

Han legger til at Evjeklinikken har gode og sikre data som viser at 38 prosent har en klinisk relevant vektnedgang. I tillegg reduseres følgesykdommer og livskvaliteten forbedres. Personer som gjennomgår livsstilsbehandling er også mer fysisk aktive enn de som blir operert, og de slipper å ta vitamintilskudd resten av livet, som ofte er tilfelle for de som har gjennomgått kirurgi.

– Vi vet at fysisk aktivitet har en rekke positive sideeffekter, sier Karlsen.

Vanskeligere å holde vekten

Det viser seg at det er vanskeligere å holde vekten nede ved livsstilsbehandling enn ved kirurgi. De som er operert holder vekta lenger.

– Vi ser at mange holder vekta i opptil to år, og det er lang nok tid til å etablere gode livsstilsvaner, sier Nordstrand.

Vil du heller anbefale kirurgi fremfor livsstilsbehandling for sykelig overvektige når du legger til grunn det du har funnet ut?

– Jeg tror jeg heller vil si både og, fremfor enten eller. En kan ikke bare fedmeoperere og tro at det løser problemet, det må også en livsstilsendring til, sier Nordstrand.

Dette er Karlsen enig i. Og han er ikke redd for at folk vil benytte seg av kirurgi i større grad etter funnene som Nordstrand har gjort.

– Jeg er ikke redd for en konkurransesituasjon, jeg tror heller at de to alternativene vil utfylle hverandre. I tillegg skal en ikke, ifølge internasjonale anbefalinger, tilbys kirurgi før en har prøvd kvalifisert livsstilsbehandling, sier Karlsen.

Siste utvei

Det å gå til det skrittet å takke ja til en fedmeoperasjon er ikke enkelt.

– Det vil alltid være best å unngå et kirurgisk inngrep. De som tror det er en quickfix bør aldri opereres. Vi utdanner pasientene våre slik at de vet hva som må til for å lykkes, sier Nordstrand.

Hvem er det som blir anbefalt et kirurgisk inngrep?

– Det er de menneskene som har så stor risiko knyttet til sin overvekt at den risikoen er større enn et inngrep, sier Nordstrand.

Han legger til at dette er mennesker som har prøvd alt annet.

– De er ofte desperate, deprimert, ensomme og lider ofte av angst. Mange er på vei til å bli satt utenfor arbeidslivet, de opplever problemer i parforholdet. De har rett og slett ikke livskvalitet lenger, og da er det ikke mye som er verdt noe, sier Nordstrand.

Han legger til at andre studier som er gjennomført tidligere viser at livskvaliteten blir bedre etter operasjon. De sosiale stigmaer forsvinner slik at de kan delta i samfunnet igjen.

Nordstrand disputerer 31. oktober.