Se opp for takras

16. mars 2010 gikk den da 24 år gamle Tønsberg-mannen Robin Helmersen nedover Frognerveien i Oslo. Han var ferdig med en eksamen og skulle møte kjæresten. Ei isblokk som falt fra taket på en bygård forandret livet hans totalt .

Hodeskadene var alvorlige. Robin svevde mellom liv og død i mange måneder og fikk varige men etter ulykken.

Heldigvis er det sjelden utfallet av takras er så alvorlig som i dette tilfellet, men hvert år meldes det om personer som skades av fallende snø eller is fra bygninger. De materielle skadene kan også bli store.

Loven peker på gårdeierne

I saken der Robin Helmersen ble skadet, ble gårdeieren frifunnet. Høyesterett kom til at gårdeieren hadde tilstrekkelige kontrollrutiner, og hadde delegert kontrollansvaret til en driftsleder.

Men i utgangspunktet ligger ansvaret hos gårdeiere.

Politiførstebetjent Andreas Mørkved ved ordensavdelingen hos politiet i Tønsberg sier at både politivedtektene i de fleste kommuner og plan- og bygningsloven peker på gårdeierne når det gjelder hvem som har ansvar i slike saker.

– For eksempel pålegger plan- og bygningsloven gårdeierne å sikre seg mot at det oppstår fare, for eksempel på grunn av snø og is på taket.

Advarsler skal være midlertidige

Mange gårdeiere setter opp sperringer på fortauet eller henger opp plakater som varsler om fare for takras. Mørkved påpeker at dette bare skal være et midlertidig tiltak.

– Det kan være ansvarsfraskrivelse å la dette stå oppe hele vinteren. Huseieren har plikt til å rydde taket hvis det blir for ille.

Politiet i Vestfold får av og til meldinger om nestenulykker på grunn av takras. Da rykker de ut og sjekker forholdene, og av og til blir gårdeieren pålagt å rydde opp på taket.

Driftssjef Øyvind Myhre ved bydrift i Tønsberg kommune har inntrykk av at de fleste gårdeiere tar ansvaret for å rydde vekk snø og is.

– Vi får i alle fall svært få henvendelser om slike saker.

– Folk har også ansvar

Leder Per-Erik Stickler Holm i Sandefjord gårdeierforening reiser selv rundt og sjekker om det kan være fare for takras fra noen av bygårdene. Det hender at han også blir tipset om farlige forhold av parkeringsvaktene.

– Jeg pleier å ha med meg ei lang stang som jeg slår ned istapper med på bygninger der gården er eid av et medlem av foreningen. Går ikke det, ringer jeg gårdeieren slik at han kan få noen til å ordne det.

Stickler Holm understreker at man aldri kan garantere sikkerheten hundre prosent. Han sier at gårdeierne gjør hva det er mulig å få til, men at vinter i Norge kan by på utfordringer. Og han har et lite hjertesukk.

– Folk må også ta noe ansvar selv. Enkelte går under eller innenfor sperringer der det er fare for takras. Det er ikke så lurt.