NRK Meny
Normal

– Kommer aldri til å glemme

Åtte personer har omkommet i dykkerulykker i Norge hittil i år. Det gjør 2014 til et av de verste årene noensinne i antall omkomne sportsdykkere.

Kristian Flakstad, dykkerinstruktør

Dykkerinstruktør Kristian Torød Flakstad er tilbake på Løvøya hvor han mistet en kamerat i en dykkerulykke i mai i år.

Foto: Tanita Wassås Kveinå

– Det er en blandet følelse å være her igjen. Jeg har hatt veldig mange fine opplevelser her, samtidig overdøves de av det som skjedde. Slik vil det nok alltid være, sier dykkerinstruktør Kristian Torød Flakstad.

34-åringen fra Nøtterøy var med da det gikk alvorlig galt under et dykk ved Løvøya utenfor Horten 29. mai i år.

Hans kamerat, en god og erfaren dykker, mistet livet den dagen.

På dypet

De skulle bare gjøre et enkelt dykk, ned til 20 meter, som så mange ganger før. De gjorde som vanlig en grundig sjekk av utstyret før de gikk i vannet.

Det jeg tenker mye på er hva som var den egentlige årsaken til at han drukna.

Kristian Flakstad, dykkerinstruktør

Det var Kristi himmelfartsdag, folk satt på berget og grillet i solen rett ved der de gikk ut. Sundet er dypt, men det er ikke mer enn om lag 150 meter over til den andre siden.

– Alt gikk helt fint. Vi hadde dykket i kanskje 30 minutter da han brått snudde seg mot meg og gjorde tegn på et eller annet, og at han ville gå opp. Og så gikk han opp mot overflaten veldig fort, forklarer Flakstad.

Han fulgte etter, men kameraten hans raste opp mot overflaten. Han stoppet ikke for å utligne trykket, som han så godt visste var livsviktig. Trykkfallssyke er alvorlig og har som kjent tatt mange dykkeres liv.

I overflaten

Alt av utstyr hos Flakstad uler, han tar et stopp på ett minutt for å utligne trykket. Da han kommer opp i overflaten ser han kameraten sin i overflaten nesten ved land. Han legger på svøm i samme retning.

– Da jeg kom til land kunne jeg ikke se ham, og den første tanken var faktisk at han hadde gått på land og begynt å bære utstyr opp i bilen, forklarer Flakstad.

Men en bekjent hadde sett ham fra land, og ga beskjed om at han hadde gått ned igjen og at hun ikke hadde sett noen bobler. Først da begynte Flakstad å innse alvoret.

– Kan ikke ha vært seg selv

– Han hadde visst oiet og ropt da han kom i overflaten, men det hadde ikke jeg hørt fordi jeg hadde hette på. Samtidig hadde ikke de direkte oppfattet at han ropte om hjelp, for da hadde de nok gjort noe. Men han hadde for eksempel utstyr tilgjengelig for å kunne holde seg flytende, så jeg skjønner ikke hvorfor han ikke gjorde det om han hadde problemer. Han kan ikke ha vært seg selv, sier Flakstad.

Redningsmannskaper ble tilkalt, og Flakstad bestemte seg for å gå ned selv for å lete etter ham. Han fant kameraten sin raskt, livløs på havets bunn. Han fikk ham opp i overflaten hvor redningsmannskapene allerede sto klare.

Han ble sendt med helikopter til Ullevål sykehus, men livet hans sto ikke til å redde.

– Alt skjedde veldig fort. Vi fikk han også opp fort, siden jeg allerede var i vannet. Men man tenker alltid på om man kunne gjort noe annerledes, hvis jeg hadde skjønt alvoret før, eller om jeg for eksempel hadde droppet å ta det minuttet på vei opp. Det vil jeg alltid tenke på. Det er printet inn, og det kommer jeg aldri til å glemme.

Dystre tall

Tall fra Norges Dykkeforbund viser at 2014 har vært et dystert år. Hittil i år har åtte sportsdykkere mistet livet.

– Åtte er åtte for mye, og enhver dykkerulykke er en ulykke som vi ønsker å unngå. Jeg kan ikke uttale meg om konkrete ulykker, men generelt sett ser vi at ulykker skjer fordi en ikke er forberedt godt nok eller at en ikke har god nok kompetanse på det en prøver å gjøre. I tillegg er det selvfølgelig en del enkeltfaktorer som spiller inn, sier visepresident i Norges Dykkeforbund, Lars Einar Hollund.

Han forklarer at dykking alltid vil innebære en viss risiko, og viser til en rapport som sammenligner dykking med å kjøre motorsykkel.

– Vi har mye fokus på forebyggende arbeid, og det vi prøver å predike er blant annet å få dykkerne til å dykke mest mulig organisert, forklarer han.

Les også:

Flere fra utlandet

Fire av de åtte som har omkommet i år er av utenlandsk opprinnelse. Hollund mener det kan ha sammenheng med at flere har fått øynene opp for dykking i Norge og det norskekysten har å by på av for eksempel krigsskip og grotter.

– Det er nok flere som kommer til Norge for å dykke, og da vil det også være en risiko for at disse som kommer til Norge vil havne på en ulykkesstatistikk. En ser gjerne også generelt at disse som kommer til Norge ikke har samme bakgrunn for å dykke i Norge som de som ellers dykker i Norge har, sier han.

Få nestenulykker

På tross av at dødstallene er høye, er det betenkelig få rapporter om nestenulykker, ifølge Hollund.

– Det er nok mye mer enn det vi får inn. Alle ulykkesundersøkelser viser at har du én dødsulykke, så har du x-antall nestenulykker, og det er bakgrunn for å tro at det samme gjelder dykking. Vi får ikke inn mye, vi ønsker oss mye mer, og oppfordrer selvsagt alle dykkere om å bli flinkere til å rapportere inn alle nestenulykker, sier han.

Kristian Flakstad, dykkerinstruktør

Kristian Torød Flakstad klarer ikke å slå seg til ro med obduksjonsrapporten. – Jeg vil nok aldri få svar på hva som var den egentlige grunnen til at han druknet.

Foto: Tanita Wassås Kveinå

Slår seg ikke til ro

Flakstad og kameraten var begge rutinerte dykkere. Obduksjonen konkluderer med at hans kamerat døde av drukning. Rapporten fra politiet viser imidlertid at det ikke var noe galt med utstyret.

– Jeg vil nok aldri få svar på hva som egentlig skjedde. Ofte så er det drukning som blir den offisielle årsaken, men det jeg tenker mye på er hva som var den egentlige årsaken til at han druknet. Det vil jeg nok aldri få svar på.