Skole brukte 150.000 på briller

– Dette er fremtiden, og jeg ser for meg at alle ingeniører snart vil bruke denne teknologien, sier Didrik Gundersen.

Han går på linja for industriell produksjon på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, Norges første skole som tar i bruk «augmented reality» eller utvidet virkelighet i undervisningen.

Gjennom HoloLens-brillene sier han at noe så enkelt som en trebeskytter, kan bli spennende.

– Brillene gir meg mulighet til å plassere modellen på gulvet foran meg. Jeg kan flytte, snurre og forandre på den. Det gjør det lettere å se feil på produktet før de produseres, sier Gundersen.

Se hvordan teknologien fungerer:

Avslører feil

En AR-brille koster 50.000 kroner og skolen har kjøpt tre, noe digitalpedagog Jon Kvist sier er velanvendte penger.

– Den ultimate bruken av dette verktøyet er at elevene kan presentere og se sine egne ideer i virkeligheten, sier han.

Han sier det er stor interesse for de nye brillene blant elvene.

– I stedet for å bla i kjedelige bøker kan 2D-bildene gjøres levende, og elevene får delta i læringen på en mer engasjerende måte, sier Kvist.

Kan redde liv

Men Thor Heyerdahl i Larvik er ikke de eneste som bruker utvidet virkelighet.

Allerede i 2004 startet Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus å jobbe med denne teknologien. Da var det i forbindelse med et EU-prosjekt som gikk ut på å implementere utvidet virkelighet innen kirurgien.

– I dette prosjektet jobbet vi blant annet med metoder for å lage digitale 3D-modeller av de organene som man ønsket å utføre terapi på for planlegging av behandlingen og eksperimenterte med ulike brilleløsninger for fremvisning av disse digitale modellene blandet inn i omgivelsene, sier Ole Jakob Elle som leder seksjonen Medisinsk Kybernetikk og Bildebehandling ved Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus.

Det tok noen år før AR aktiviteten ble tatt opp igjen, men for et par år siden begynte de å samarbeide med konsulentfirmaet SopraSteria om visning av 3D modeller i den da helt nye brilleteknologien HoloLens som ennå ikke var i salg i Europa.

– De to applikasjonene i HoloLens som vi har kommet lengst med er den for planlegging av operasjoner på barn med medfødte hjertefeil og på pasienter med svulster i leveren.

– Hva mener du er de største utfordringene per nå når det kommer til Augumented reality?

– Den største utfordringen med AR er, slik jeg ser det, å plassere den digitale modell visuelt i omgivelser på en nøyaktig nok måte slik at det oppleves riktig slik at den kan være til reell hjelp for klinikerne. Det er også tidkrevende å lage de anatomiske 3D modellene, og det å lage disse modellene automatisk ved hjelp av maskinlæring er en utfordring som det forskes mye på nå.