Hopp til innhold

Ingen røyk uten skam

Snart er det ingen som henger på røykehjørnet. De unge begynner ikke, de voksne slutter og de eldste dør ut. Blir vi friskere av det?

Røykehjørnet er forlatt

FORLATT: Røykehjørnet er forlatt.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Tallenes tale er klar: Det er stadig færre som røyker daglig i Norge. Mens det i 1973 var 43 prosent som oppga at de røkte hver dag, så er tallet for 2015 nede i 13 prosent.

Blant de unge er det enda færre som tyr til røyken som trøst og kos. Bare fem prosent i aldersgruppen 16-24 år røyker hver dag. Men de snuser. Mer om det senere.

– Jeg er spent!

Jan-Ivar Olsen har røkt siden han var 10 år

TIDLIG START: Jan-Ivar Olsen har røkt siden han var ti år gammel.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Jan-Ivar Olsen tok sin første røyk da han var ti år gammel. Nå er han 68 og skal ta røntgen av lungene om noen dager.

– Jeg har god pust og merker ikke noe, men de ville ha et bilde av lungene, forteller han.

Olsen syns det er dumt at han begynte å røyke, men sier at det fortsatt er både selskap og sysselsetting i røykingen og at han ikke angrer.

– Jeg husker den første røyken, sier han.

– Det var sånne små, mørke sigarillos som faren min hadde kjøpt inn til bryllupet til broren min. Jeg og en nevø på ni år stjal hver vår og tente dem opp utenfor stuevinduet. Det var sommer og vinduet stod oppe, så gjestene på innsiden så plutselig at det steg røyk til værs utenfor vinduet. Da de kikket ut så de to par korte bein – da var vi avslørt! Han ler hjertelig av minnet.

To år senere var han i gang på ordentlig og siden har han rullet mange sigaretter.

– Det er liksom noe å holde på med fingrene – jeg kunne kanskje brukt en penn eller noe, men det blir jo ikke det samme, sier han.

Nå håper han at bildene av lungene skal komme tilbake med gode nyheter.

80 prosent av dem som får lungekreft er røykere. Og lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge.

Nancy Tangen har gjemt seg for å ta en røyk i lunsjpausen

PAUSE: Bortgjemt for å røyke i lunsjpausen.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Røykepause

Nancy Tangen trekker på seg lue, votter og skjerf. Ute er det minus fem og lett dryss av snø i lufta. Men hun er godt kledd for anledningen. På skolen der hun jobber er det forbudt å røyke, så nå skal hun langt ned i gata for å få seg en blås.

– Før fikk vi stå i en krok utenfor døra her, men nå må vi gå så langt at ikke barna eller kollegaene kan se oss.

Foreldre må heller ikke se at en ansatt ved skolen røyker.

Jeg føler meg som en smugrøyker

Nancy Tangen, røyker

Vi legger i vei nedover gata utenfor skolen. Rundt ett hushjørne. Her er det ikke greit å stå, noen kan se henne. Vi runder ett hjørne til. Så smetter Tangen inn bak et høyt gjerde, ved noen søppelkasser. Her er hun på trygg grunn og kan tenne røyken.

– Det blir bare to til tre røykepauser i løpet av dagen, sier hun.

Det tar rett og slett for mye tid med klær som skal av og på og avstanden fra skolen. Nå har hun 30 minutter pause, men da skal hun også rekke å gå inn igjen og spise. Og kle på seg igjenfor en utetime med klassen.

Peter Thomas tar seg en blås i røykesonen

MÅ VÆRE KJAPP: En rask blås mellom to bussturer for sjåfør Peter Thomas.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Og enda en pause

Peter Thomas har hoppet ut av bussen han kjører og tatt seg en liten pause utenfor bussterminalen. Selv på terminalen, som er en åpen plass, er det forbudt å tenne opp en røyk. Derfor har han i all hast flyttet seg til røykesonen. En forblåst plass bak et høyt gjerde.

– Jeg har prøvd å slutte, men det gikk bare i 14 dager. Jeg blir så stresset!

Vil du slutte da?

Han drar på det. Sier både ja og nei, gliser litt og forteller at han la på seg da han prøvde å slutte.

– Jeg spiste hele tiden!

Han viser med hendene hvordan han stappet i seg mat. En kollega roper fra den andre siden av gjerdet. Peker på bussen og viser tydelig at her er det på tide å stumpe røyken og begynne på neste rute.

– Om en time kan jeg røyke igjen, smiler Peter Thomas og haster inn på terminalområdet igjen.

Det går stadig nedover

Linda Granlund

Linda Granlund. Hun er divisjonsdirektør for folkehelse

Foto: Rebecca Ravneberg / Folkehelseinstituttet

På ti år har antallet personer som røyker daglig blitt halvert.

– Vi synes dette er veldig oppløftende tall, sier avdelingsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Hun tror en rekke tiltak de siste årene har ført til dette. Hun trekker fram røykeloven, prispolitikk, kampanjer og hjelpemidler for de som vil slutte.

Røykere lever i gjennomsnitt 11 år kortere enn ikke-røykere, forklarer Granlund.

Men den fulle effekten av at så mange ikke røyker får man ikke før om noen år.

Men snusbruken går opp i befolkningen. På tre år har den steget fra 7 prosent som til daglig snuser til 10 prosent i 2015. Og de unge snuser mest. 1 av 4 sier de bruker snus - daglig eller av og til. Men det er også en nedgang.

– Snus inneholder nikotin og vi vet at det er kreftfremkallende og gir skader i munnhulen, sier Granlund.

I Helsedirektoratet er de opptatt av å få ned antall snusere også.

Vi vil ikke ha en ny generasjon som er nikotinavhengige

Linda Granlund, Helsedirektoratet

I 2015 ble det færre unge som snuser, mens flere eldre begynte. Så det går både opp og ned i den statistikken.

Etter en topp i 2011 med 32 prosent snusbruk i aldersgruppen 16–24 år var det i 2015 25 prosent som brukte snus daglig eller av og til. Det er først og fremst den sporadiske bruken av snus som har gått ned blant unge. Menn snuser mest.Se tabell fra Statistisk sentralbyrå nederst i saken.

Effekt umiddelbart

Det tar lang tid fra røykeslutt til man ser resultater i den nasjonale helsestatistikken. Men tallene fra Kreftregisteret viser en utflating av antall tilfeller av lungekreft blant menn. For kvinner stiger det fortsatt. Det skyldes at røyking blant kvinner først tok seg opp etter 60-tallet og at de «henger etter» mennene i så måte.

For den enkelte røyker kan effekten av å slutte oppleves raskere og forbedre helsen på kort tid.

Den siste sneipen?

Den siste sneipen?

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK
  • 20 min: Lavere blodtrykk
  • 8 timer: Du lever 5–7 min lenger per røyk du ikke tok
  • 1 døgn: Faren for hjerteinfarkt begynner å synke
  • 2 uker: Blodsirkulasjonen er bedre
  • 6 måneder: Skadene på årene begynner å bli reparert
  • 1 år: Faren for hjerteinfarkt er halvert

Du finner flere fordeler her: Gevinsten ved røykeslutt

Mer statistikk

13 prosent sier altså at de røykte daglig i 2015. Det viser de ferske tallene fra SSB.no

De eldste røykte mest, og flest er det i aldersgruppen 55–64 år, hvor én av fem røykte daglig i 2015. For den voksne befolkningen samlet har det vært en halvering siden 2005. Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner .

Røykestatistikk fra SSB.no

Røykestatistikk fra SSB.no

Foto: ssb.no / Skjermdump

I 2015 røykte 13 prosent av menn og kvinner daglig. Nedgangen er størst for kvinner i alderen 16–44 år, hvor andelen dagligrøykere var 26 prosent i 2008 og 12 prosent i 2015.

Andelen som røyker av og til, har vært stabil for alle grupper. Fra 1998 til i dag har det vært rundt 10 prosent som røyker av og til.

Statistikk

Statistikk for røyking og snusing

Foto: ssb.no / Skjermdump

Det er mest snusing i Nord-Trøndelag. Men det øker i alle fylker.

Snuser i alle fylker

Snuser i alle fylker

Foto: SSB.no / Skjermdump