NRK Meny
Normal

Japanske forskere imponert over norsk matundervisning

To japanske forskere dro til Norge for å hente inspirasjon til matundervisningen i hjemlandet. – Det virker som om guttene er mye flinkere til å lage mat her enn i Japan, sier Noriko Arai.

De japanske forskerne Noriko Arai og Tomoko Watahiki følger med under en matundervisningstime

De japanske forskerne Tomoko Watahiki og Noriko Arai følger med mens elevene ved Holtan ungdomsskole blir fortalt hva de skal lage i «Mat og helse»-timen.

Foto: Henrik Bøe / NRK

– I dag skal vi lage lakseburgere og tilslørte bondepiker, sier lærer Karianne Dahl.

Det er undervisning i faget «Mat og helse» på Holtan ungdomsskole i Horten, og elevene får en innføring i hva de skal gjøre. Bak elevene står to japanske forskere med penn, papir og kamera. De følger med, og skal observere hvordan matundervisning egentlig foregår i Norge.

Noriko Arai spør en av guttene i klassen om han lager mat hjemme.

– Av og til, svarer han.

Hun er imponert over hvor flinke guttene i klassen er til å lage mat.

– Det virker som det er mye mer vanlig at guttene lager mat hjemme her. De er veldig aktive, sier Arai om det hun ser i skoletimen.

Japanske forskere følger matundervisning ved Holtan ungdomsskole i Horten.

Noriko Arai snakker med elevene som har undervisning i «Mat og helse». Foto: Henrik Bøe.

Likheter og forskjeller

Noriko Arai er professor ved University of Fukui i Japan, og spesialiserer seg på matundervisning.

– Dette er første gang vi besøker en norsk skole, men vi har vært i andre nordiske land og i USA tidligere. Det er interessant å se likheter og forskjeller i matundervisning, sier Arai.

– Matundervisningen i nordiske land er veldig bra. Det er ikke så mange elever i hver klasse her i forhold til hvordan det er i Japan. Der har rundt 30 elever matundervisning samtidig, og det er ikke så bra, sier hun.

I Japan er matundervisning en del av faget «Home Economics», som er mye mer omfattende enn det norske.

– Det er litt som en moderne utgave av den norske husmorsskolen, sier høgskolelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Karen Lassen.

– Mange av de samme utfordringene

Japansk forsker Tomoko Watahiki noterer under Mat og helse-undervisning

Tomoko Watahiki noterer underveis.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Det var hun som ble kontaktet av de to japanske forskerne.

– De hadde et stort ønske om å se et norsk skolekjøkken i bruk. Å se hvordan lærere og elever jobber sammen her, sier Lassen.

– Jeg ble egentlig veldig overrasket over at de ville komme til Norge og se. Jeg tenkte at Japan nok var kommet vel så langt som vi er, men Japan fikk faktisk først et slikt fag etter krigen. Med den bakgrunnen kan jeg skjønne at de har kommet til Norge, der faget har en lengre historie.

Hun sier samtaler med forskerne viser at det er mange av de samme utfordringene i Norge og Japan.

– Begge steder har vi store utfordringer i faget. Blant annet at Pisa-rankingen prioriteres høyt, og at de teoretiske fagene derfor blir prioritert, sier Lassen.

Bedre ferdigheter

Mens Noriko Arai noterer og snakker med elever, filmer Tomoko Watahiki, som er professor ved Kanazawa University.

Hun skal vise filmen til lærerstudenter i Japan, og er imponert over det hun ser.

– De er veldig selvstendige, samtidig som de samarbeider og spør hverandre. De liker å lage mat i skoletimen, og alle er aktive, sier Watahiki.

– Jeg synes elevene her er bedre til å lage mat enn japanske elever.

– Litt annerledes

Elevene NRK.no snakket med under skoletimen har inntrykk av at japanske skoleelever lager mer rå fisk, noe som blir bekreftet av de japanske forskerne.

– Jeg tror nok matundervisningen er litt annerledes i Japan, sier Karoline Kirkevold, en av elevene som er i full gang med å lage tilslørte bondepiker.

Lassen er derimot overrasket over hvor mye likt det er.

– Vi har nok mye å lære av hverandre, sier høgskolelektoren.

Japanske forskere spiser brunost

De japanske forskerne måtte smake den obligatoriske brunosten.

Foto: Henrik Bøe / NRK