NRK Meny
Normal

– Har ikke lov til å sette ned fartsgrensene

Veitrafikksentralen har ikke lov til å sette med fartsgrensen på de variable skiltene på motorveiene, selv om værforholdene ikke egner seg til høye hastigheter.

Variable skilt på E18

Det er ikke forsvarlig å kjøre fort på vanskelig vinterføre. Veitrafikksentralen har ikke lov å sette ned fartsgrensen på grunn av vær og føret. Foto: Mette Stensholt Schau

På fire felts motorvei i Norge er det skiltet med fartsgrense 100 km/t og en rekke strekninger har variable skilt der fartsgrensen kan endres.

– Selv om det er mange gode grunner til det, har vi ikke anledning til redusere fartsgrensen på grunn av vær- og føreforholdene. Det sier seksjonsleder for Vegtrafikksentralen region sør, Jan Vidar Myrland.

(Tekst fortsetter under bildet)

Jan Vidar Myrland

Jan Vidar Myrland er seksjonsleder for veitrafikksentralen sør.

Foto: Privat


De variable skiltene har en beredskapsfunksjon slik at veitrafikksentralen raskt kan sette ned fartsgrensen ved ulykker andre uønskede hendelser.

– Så fort vi får melding om en hendelse, så settes fartsgrensen ned. Vi kan også iverksette omkjøringer og stenge tunneler. Dette er i henhold til beredskapsplanene, forklarer Myrland.

(Tekst fortsetter under bildet)

Fartsgrense - vaiabel

Fartsgrensen kan settes ned i f.eks. tunneler om det skjer noe.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Juridiske vedtak

Fartsgrenser er en juridisk sak som krever skiltvedtak og disse beredskapsplanene er nedfelt juridisk.

Når skiltene brukes i forbindelse med et planlagt arbeid på veien er det skiltvedtak slik det er med de faste skiltene som settes opp midlertidig.

Distriktsleder Tor Egil Syvertsen i Utrykningspolitiet i Vestfold og Telemark, sier det alltid, uavhengig av fartsgrensen, er bestemmelsen i veitrafikklovens paragraf 6 om å avpasse farten etter været og føret som gjelder.

Noen motorveier i Norge har elektroniske skilt der fartsgrensen kan endres.

(Tekst fortsetter under bildet)

Variabelt skilt

Mange motorveier har variable skilt for fartsgrense.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Uforsvarlig å kjøre maks hastighet på dårlig føre

– Under de føreforholdene som er nå om dagen er det uforsvarlig, under enhver omstendighet, å kjøre maks hastighet på veiene.

Det er alltid været og føret som avgjør og ikke fartsgrensen, sier Syvertsen.

Han minner om at biler på veien må følge nøye med, holde god avstand til biler foran, og ikke skifte kjørefelt om det ikke er påkrevet.

– Kjørefeltskifte i høy fart kan få fatale følger på vinterføret mange steder nå om dagen, sier Syvertsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tor Egil Syvertsen, distr.leder UP

Distriktsleder Tor Egil Syvertsen i UP Vestfold og Telemark.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

– 30 km/t for mye

Lastebilsjåfør Sven Reny Strand er helt enig med distriktslederen i UP i at det er uforsvarlig å kjøre i maks hastighet når føret er som nå. Men han reagerer på at Vegtrafikksentralen ikke kan sette ned hastigheten på de elektroniske skiltene. fordi lovverket setter en stopper for det.

– Da må lovverket endres. Hvis det skjer ei ulykke, endrer de jo på skiltene. Det skulle man hatt anledning til å gjøre nå også, med tanke på et vær som dette.

Strand tror at antall uhell og ulykker ville blitt redusert om hastighetsbegrensningen hadde blitt justert ned.

– 100 km/t er 30 for høyt på dette føret. Den gang det var 80 km/t på E18 var det færre uhell på vinterføre som dette.

Sven Reny Strand

Lastebilsjåfør Sven Reny Strand tror lavere fartsgrense ville ha ført til færre ulykker på glatt føre.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Fordeler og ulemper

Politimester Rune Bård Hansen i Vestfold politidistrikt understreker at det i utgangspunktet er førerens ansvar å avpasse farten etter kjøreforholdene. Han sier at fartsgrensene bare er et utgangspunkt for hvor fort man kan kjøre under gode forhold.

– Og det kan hende at bilistene må holde seg langt under fartsgrensene. Som i dag for eksempel.

Til spørsmålet om hvem som skal bestemme når fartsgrensa skal settes ned, sier politimesteren at det ikke er politiet som avgjør det i dag.

– Og hvorvidt vi vil anbefale det eller ikke, så har jeg ikke tenkt gjennom den saken før spørsmålet kommer opp nå.

Må vurderes

Det finnes både fordeler og ulemper ved dette, mener Hansen. Han vil ikke avvise at det kan være en løsning at politiet anbefaler fartsreduksjon ved ekstreme føreforhold.

– Men ofte kan glatt føre opptre plutselig, for eksempel underkjølt regn. Da har vi ikke tid til å samordne en nedsettelse. Og da kan vi fort bli møtt med spørsmål om hvorfor vi ikke har satt ned farten. Dette er nok et område vi må vurdere nærmere før vi tar en avgjørelse.