Hopp til innhold

Thea eier over 1000 grytekluter

Flere av de er nå foreviget i en ny bok. Håpet er å puste liv i husflidsprodukter vi kjenner fra de fleste hjem.

grytekluter

I boka «Grytekluten – et kulturminne fra bestemors kjøkken» finner grytekluter i alle tenkelige varianter. Foto: Trine Mikkelsen

De finnes i ulik type stoff, farge og fasong. Gjennom tidene har de forandret seg, og nå har gryteklutene blitt foreviget i en ny bok. Torsdag ettermiddag lanseres den i Larvik.

Hekta på grytekluter

I skrivende stund har 1000 grytekluter fått plass i Sandefjord-kvinnen Thea Rønningens hjem. Favorittene hennes er en fløtemugge og sukkerskål i lyseblått og hvitt garn.

Men spoler vi tiden litt tilbake så hadde Thea ingen. Hun skulle pusse opp leiligheten sin og ville ha noen grytekluter som passet til sitt nye «Shabby Chic»-kjøkken.

Thea Rønningen

Hjemme hos Thea Rønningen finnes det 1000 grytelapper, og i hjertet hennes en brennende interesse av å bevare håndverket.

Foto: Linn Løkken / NRK

Hun fant ingen som passet, og spurte derfor moren sin, Berit om hjelp til å hekle noen til henne.

– Mamma svarte at hun gjerne ville lage dem, men at hun trengte en oppskrift, husker Thea.

Loppemarkedsfunn til inspirasjon

Det var lettere sagt enn gjort å finne en oppskrift, for Thea fant nemlig ut at det er skrevet svært lite om grytekluter.

– Til slutt endte jeg opp med to bæreposer fulle av grytekluter fra diverse loppemarkeder, forteller Thea.

Etter at jakten på de perfekte gryteklutene var over utviklet Thea en slags forkjærlighet til de folkekjære grytelappene.

– Gryteklutene er viktige å ta vare på, dette er håndverk som kvinner har brukt utallige timer på å lage, sier Thea.

Foredrag ble til bok

Som tenkt så gjort. I dag har Thea og moren hennes reist rundt til utallige byer og bygdelag med foredrag om historiene som skjuler seg bak de heklede trådene.

– Interessen blant publikum er overraskende stor, både unge og eldre kommer for å høre på oss, forteller Thea.

De eldste lytterne mimrer gjerne litt, mens de yngre synes temaet er både litt sært og kult, ifølge Thea. Hun sier mange blir inspirert til å lage sine egne kluter etter å ha hørt foredraget.

Lille Eva gryteklut

Mange husker kanskje Lille Eva-grytekluten med et celluloidansikt i midten. Foto: Trine Mikkelsen/«Grytekluten – et kulturminne fra bestemors kjøkken»

– Andre leter frem gamle grytekluter, eller sier at de ser på klutene med litt andre øyne, sier den ferske forfatterinnen.

Fra forkle til klut

Ifølge Thea har de små firkantede heklebitene utviklet seg gjennom lang tid.

– Det startet nok med at husmødrene brukte forkleet sitt, for å så finne frem heklepinnene og videreutvikle gryteklutene, forklarer Thea.

Selv den dag i dag er grytekluten en kjær del av kjøkkenutstyret i mange norske hjem.

– Flere unge interiørbloggere trekker frem gryteklutene på sidene sine, forteller gryteklut-entusiasten.

Vil bevare håndverksteknikker

Nå håper Thea på at utgivelsen av den nye boka «Grytekluten – et kulturminne fra bestemors kjøkken» vil bidra til å øke interessen.

– Boken er utgitt av Vestfold Husflidlag, og er en del av deres rødliste-prosjekt, forteller Thea.
Prosjektet er Inspirert av stemmerettsjubileet 2013 som er Norges husflidslags satsing for å bevare utrydningstrua håndverksteknikker.

Forfatterens samling

Her er et utdrag fra Theas gryteklutsamling. Foto: Trine Mikkelsen/«Grytekluten – et kulturminne fra bestemors kjøkken»