Hetset etter kritikk av gutte- og jentemeny

– For mange jenter handler det om å være tynn og pen. Jeg synes debatt er viktig, sier lærer Hanne Irene Pettersen til NRK.

I juli var hun i Tønsberg sentrum for å spise på en av byens restauranter, men menyen utenfor The Sense gjorde henne provosert.

Der skiltet de med to menyer: The Sensetiv med metthetsgraden «jentemett» og The Senseational med metthetsgraden «guttemett»

Kroppspress

Hun skrev derfor et innlegg på restaurantens Facebook-side der hun reagererte på at restauranten bygger oppunder at jenter spiser mindre porsjoner.

«Det sender ut et signal som absolutt ikke står i tråd med tankene rundt mat og kropp som det jobbes utrolig hardt med å snu», skrev hun.

Pettersen fikk både støtte og kritikk for innlegget sitt. Mye av det siste hadde ikke noe med saken å gjøre.

– Noen mente jeg ikke brydde meg om voldtekt i andre land fordi jeg synes dette var en sak å ta opp, sier hun.

Pettersen ble også omtalt av som «pussy angry», kjerring, «crazy feminist» og premenstruell av ulike mennesker.

Fjernet innlegg

Reaksjonene på innlegget ble så grove at restauranten valgte å slette innlegget. I et eget innlegg skriver de at:

– Vi hindrer aldri noen å komme med tilbakemeldinger til oss, negative som positive. Men i dette tilfelle så vi ikke annen utvei enn å slette hele posten. Den innholder grove personangrep og usakligheter som vi ikke aksepterer.

The Sense-sjef Jon Terje Johnsen sier til Tønsbergs Blad at kategoriene i menyen var ment som humor.

– Om hun føler seg krenket av det, så beklager vi det.

Hvorvidt menyen skal endres skal han ta stilling til etter ferien.

Hanne Irene Pettersen ler av kommentarene, men synes det er trist at de ødelegger for en diskusjon.

Betente temaer

Førsteamanuensis Karoline Ihlebæk ved Oslo Met har skrevet flere artikler om folks bruk av sosiale medier og sier det er vanlig at nettdebatter sporer av.

Hun sier temaer som feminisme og likestilling ofte trigger engasjement, men også dette med politisk korrekthet.

Det kan føre til at det blir debatt om selve debatten og ikke om saken.

– Hvis det blir oppfatta av en del som en politisk korrekt kommentar, skaper det et følelsesmessig engasjement, som både kan være bra, men også usaklig.

– Likestilling og kjønn er betente saker i sosiale medier, sier Ihlebæk.