NRK Meny
Normal

Mener mange barn møter stengte dører

Lederen av Helsesøstergruppen i Vestfold tror flere barn som opplever overgrep kunne fått hjelp hvis helsesøstrene hadde vært mer tilgjengelig.

Ida Sunneva Grotle på en huske i skolegården.

TID: Ida Sunneva Grotle er helsesøster for 300 elever, og kunne ønske hun hadde bedre tid til dem. – Vi klarer ikke å følge opp ungene så tett som vi ønsker. Det er det jeg hører fra andre helsesøstre i Vestfold, sier hun.

Foto: Guro Hatlo / NRK

– Jeg brenner for jobben, for det vi gjør – å få lov til å være der som en støtte for barn. Og når barn ikke får den hjelpen de trenger, så er det klart at det gjør vondt, sier Ida Sunneva Grotle, leder av Helsesøstergruppen i Vestfold.

Tre dager i uken er hun tilgjengelig for de 300 skolebarna hun er helsesøster for. Grotle føler at tiden ikke strekker til, og mener helsesøstre burde være til stede hver dag for at det skal bli lettere for barn å fortelle om overgrep.

Ifølge en rapport fra Redd Barna blir 1–2 barn i hver skoleklasse i Norge utsatt for overgrep.

– Jeg tror det er for mange barn som kommer til en stengt dør. Hvis du ikke har tid til å følge opp et barn, vil barnet gi opp og tenke at du ikke er en person det kan stole på, eller få hjelp fra.

– Velger ikke en tilfeldig voksen

Anika, som selv opplevde overgrep som barn, mener at nettopp tillit er viktig for at barnet skal dele sin vonde hemmelighet til en voksen.

Kan jeg stole på deg? Er det trygt her? Hva skjer når jeg gir over den informasjonen? Man kan bli fryktelig redd, og da må man vite at man kan stole på den voksne, sier hun. Anika er nå med i Forandringsfabrikken som jobber for å forandre hjelpesystemene for barn.

Stiftelsen har intervjuet over 300 barn og unge som har opplevd overgrep om hva som skal til for å få barn til å fortelle.

Tilbakemeldingene var at barn trenger informasjon om hva overgrep er så tidlig som mulig, at voksne må stille spørsmål når barn agerer, og ikke minst at det kreves mye tillit.

– Barnet forteller det ikke til en tilfeldig voksen. De forteller gjerne til en voksen de har tillit til, en voksen som er god og varm.

For at helsesøster skal kunne være den tillitspersonen for elevene, er det helt nødvendig å alltid være tilgjengelig, mener Grotle.

– Etter min mening er det langt ifra bra nok i dag.

Helsesøsteren tror øremerking av pengene kommunene får, er veien å gå.

– Utgangspunktet var elendig

Regjeringen har bevilget 1 milliard i frie midler til kommunene de siste årene for å styrke blant annet skolehelsetjenesten, men statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet tror ikke på øremerking av midlene.

– Vi mener at kommunene selv er de beste til å vite hvilke tjenester som de bør prioritere. Det er de som sitter tett på, og vet hvordan man best bør disponere disse midlene.

– Men jeg håper at alle kommunene nå bruker de frie midlene etter intensjonen, å styrke de forebyggende tjenestene og gjøre helsesøster mer tilgjengelig når barn og unge trenger det.

Grotle synes ikke satsingen er bra nok.

– Utgangspunktet var elendig. Det krever mer penger for å bygge opp tjenesten til at den skal bli god nok.