Havtemperaturen i Skagerrak stiger

Havtemperaturen i Nordsjøen og Skagerrak stiger, noe som kan få stor betydning for hele økosystemet i havområdet.

Svenner fyr i Vestfold.

Høyere havtemperatur i Skagerrak bekymrer.

Foto: Bjørn Tollefsen, Horten

2014 var et varmt år i Nordsjøen og Skagerrak, skriver miljødirektoratet på sin nettsider.

Overvåkingsgruppen, som står bak funnene, er en rådgivende faggruppe med 13 etater, som arbeider med helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder.

Gruppen rapporterer om utvikling i miljøtilstand i alle de norske havområdene, Barentshavet/Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak.

Samtidig som de er bekymret for de høye temperaturene sier de at Nordsjøen og Skagerrak stort sett er i god tilstand.

Får konsekvenser for dyre- og planteliv

Høyere havtemperatur har bidratt til å skyve utbredelsesområdet til flere dyreplanktonarter nordover. I tillegg er det observert endringer i sjøfuglbestandene.

Det er nå mindre toppskarv, sildemåke og ærfugl i Nordsjøen enn tidligere. Årsaken er trolig endringer i næringstilgang.

Rapporten viser at de fleste fiskebestandene i havområdet er i bra stand, men det er likevel bekymring rundt lav rekruttering av torsk, sei og deler av tobisbestanden.

Når det gjelder mattrygghet er den i stor grad vurdert som god. Unntaket er lever av torsk, der mange fisk overskrider grenseverdier for mattrygghet for enkelte organiske miljøgifter.

Forsøpling bekymrer

Marin forsøpling, som er påvist i til dels store mengder langs hele norskekysten, er en ekstra belastning og kan være en trussel for dyrelivet langs kysten.

Sjøfugl er trolig en spesielt utsatt gruppe. I Nordsjøområdet har andelen havhester med mer enn 0,1 gram plast i magen vært konstant eller økende.

Les også: Plukket 1000 tonn søppel på en dag

Bred miljøovervåking bidrar til at forvaltningen etter føre-var-prinsippet kan oppdage kommende miljøutfordringer på et tidligst mulig tidspunkt – og før de blir et problem som blir merkbart for livet i havet.

Informasjon om miljøtilstanden utgjør en viktig del av det faglige grunnlaget til forvaltningsplanene, og Miljødirektoratet bruker resultatene aktivt når de rådgir Klima- og miljødepartementet. Det samme gjør andre etater.