I anledning grunnlovsjubileet 1814–2014 er Grunnloven nå også å finne som lydbok. Oppdraget med å gjøre den tilgjengelig på denne måten gikk til en mann som er blind, advokat Eivind Knudsen fra Horten.
– Norges Blindeforbund tok initiativet til dette. Jeg fikk først i oppdrag å korrekturlese utgaven som foreligger i punktskrift. Da det var over, foreslo jeg å lage en lydutgave også. Det er nemlig ikke alle synshemmede som kan lese blindeskrift, sier Knudsen til NRK.no.
Blindeforbundet tok forslaget godt imot. Knudsen leste dermed landets høyeste rettskilde inn i studio.
– Det tok meg en fredag i forbundets eget innspillingsstudio, enkelt og greit.
112 paragrafer på halvannen time
Varigheten av opplesningen av de 112 paragrafene strekker seg over én og en halv time.
GAMMELDANSK: Da grunnloven ble vedtatt i 1814 var det dansk som var gjeldende skriftspråk i Norge. I lydboken kan du høre dette opplest av advokaten.
– Den viktigste i hele det norske lovverket er grunnlovens paragraf 100, som handler om ytringsfrihet, sier landets eneste blinde advokat.
Tilgjengeligheten for blinde har vært svært begrenset i de 200 årene etter at landet fikk sin grunnlov i 1814. Da Norge feiret 100-årsjubileum i 1914 var det en privatmann som fikk skrevet ett enkelt eksemplar på punktskrift.
– Denne ene utgaven var kun tilgjengelig på biblioteket ved den såkalte Nordenfjeldske Blindeskole i Trondheim. Men etter det har det ikke vært laget noen punktskriftsutgave. Da syntes vi det passet å gjøre dette nå, sier Knudsen.
Skinnbind, riksløve og punktskrift
Eksisterende datateknologi gjør at blinde allerede har tilgang til grunnloven via Lovdata på internett. Likevel er det ekstra stas med en fysisk og forseggjort versjon.
– Dette er en aldri så liten symbolsk handling. Utgaven er trukket med skinnbind der riksløven pryder omslaget. Under rikssymbolet står det tekst på både blindeskrift og visuell skrift.
For synshemmede er blindeskrift ofte et godt alternativ når man skal få med seg viktig informasjon. Men ørene kan være vel så praktiske å bruke når den norske grunnloven nå feirer 200 år.
Foto: Rikenberg, Steffen / SCANPIX– Rører ikke Norges lover
I løpet av jubileumsåret er det en rekke institusjoner i det norske samfunnet som skal gjennomgå punktskrift- og lydbokutgaven. Eksemplarer av denne blir overlevert til Kongen, Stortinget, Høyesterett, regjeringen og Eidsvollsbygningen i år.
Men det blir ingen hørbar utgave av Norges lover.
– For det første ville det bli altfor omfattende, også i punktskrift. Da ville dette bli femten hyllemeter. Det kan du ikke ha med deg på juseksamen, sier Knudsen.
