For 17 år siden ble Magnus Hugosson fra Larvik brått syk. Han hadde i en stund merket at formen og kondisjonen var blitt dårligere, men i november 2000 falt han om. Han ble først fraktet til Larvik sykehus, og deretter videre til Rikshospitalet.
Der oppdaget legene en sjelden sykdom på hjertet kalt kjempemyocardit.
Hugosson fikk operert inn en kombinert hjertestarter og pacemaker, og gikk med den i et halvt år før den begynte å gjøre utslag. Da bar turen tilbake til Rikshospitalet, hvor det ble konstatert at han trengte et nytt hjerte. 15. mai 2001 ble han satt i donorkø.
– Ventetiden var tøff. Jeg visste ikke hvor lang tid det kom til å ta, sier han til NRK.
Seks uker senere var et passende hjerte funnet. Samme dag som de ringte fra Rikshospitalet, ble han operert. Dagen etter startet opptreningen.
– Du begynner omtrent på scratch igjen. Formen hadde gått helt i bånn, og jeg måtte bygge meg opp igjen sakte, men sikkert.
- Les også:
– Gjør valget selv
Ifølge Kenneth Knutsen, seksjonsoverlege på hjerteseksjonen på Sykehuset i Vestfold, er det stort sett snakk om solskinnshistorier når det gjelder hjertetransplantasjoner i Norge. Slik har det vært for Hugosson også. Han har ikke hatt noen komplikasjoner i etterkant.
Læreren fra Larvik begynte å jobbe noen måneder etter operasjonen, først 50 prosent, så fulltid.
– Jeg har levd et helt normalt liv. Jeg passer på å ta medisinene mine hver morgen og kveld, og holder meg i form.
Hugosson forteller sin historie i lokalavisa Østlands-Posten og til NRK i dag for å få flere til å melde seg som organdonorer.
– Jeg synes det er viktig at man gjør det valget selv. Man vet aldri hva som skjer, og det kan være vanskelig for pårørende å ta det valget når tragedien er ute.
– Jeg håper folk skjønner hvor viktig det er å være donor så donorkøen kan bli mindre, for det trengs organer.
– Viktig med donorkort
Kenneth Knutsen er enig med Hugosson i hvor viktig det er å ha et donorkort.
– Donorsituasjonen er nå dessverre litt avtagende. Det å ha et donorkort og ha gitt beskjed til pårørende om at man er villig til å gi bort organer, er veldig vesentlig. Hvis man ikke har gitt beskjed på forhånd, holder det at én pårørende ikke vil gi bort vedkommendes organ. Da ryker hele kabelen.
Han legger til at det også er lettere for helsepersonellet å ta opp organdonasjon med pårørende dersom skriftlig dokumentasjon foreligger på forhånd.
REDDER LIV: – Transplantasjon er livreddende behandling for blant annet barn med medfødt hjertefeil, eller pasienter som har fått virus på hjertet eller hjertesvikt, sier overlege Kenneth Knutsen.
Foto: Hans Petter Reppe / NRK
