Han er den ukjente mannen i Nerdrums selvportrett

Det var sommeren 1997 på Røvik gård i Stavern. Odd Nerdrum var opptatt av å male verdens største selvportrett.

– Jeg tror nok at han hadde gått og sett på meg. Han bruker modeller som alle kunstnere gjør. Han mente vi hadde samme høyde og holdning. Ikke mage, men kjortelen henger jo bare, så den kunne han bare ordne som han ville, forteller Arne Aakermann (66).

Les også:

• – Regjeringen må lage et Nerdrum-museum

Midt i et eventyr

Aakermann minnes sommeren med Nerdrum med glede. Han og hans daværende kjæreste hadde blitt kjent med Nerdrum, kona Turid og familien gjennom felles kjente. De to bodde på låven hvor de delte fellesrom med Nerdrums elever og passet gården for kunstneren over en vinter og to somre.

– Jeg sto ute på et steinbord på utstilling med Nerdrums elever og unger rundt meg. Nerdrum var en sosial fyr med godt humør. Han fortalte anekdoter, eventyr og snakket om filosofi med gjester. Det var som å stå midt i et eventyr. Det var kjempeartig. Jeg koste meg hele sommeren kledd i den varme gullkjortelen. Jeg ble kjent med masse hyggelig mennesker, forteller han.

(Teksten fortsetter under bildet).

Den samme gullkjortelen

Som sitt store forbilde Rembrandt har kitsch-maler Nerdrum malt en mengde selvportretter der grensene mellom iscenesettelse og virkelighet utviskes.

I selvportrettet «The Savior of Painting» er den spesiallagede gullkjortelen den samme kjortelen som i det kontroversielle maleriet «Selvportrett i gylden kjortel», også kalt «Selvportrett i gylden skrud» fra 1997, hvor kunstneren avbilder seg selv med erigert penis.

– Jeg er kjent med det bildet og det var ikke meg, ler Aakermann.

(Teksten fortsetter under bildet).

Et fyrverkeri

Gjennom nesten tre sommermåneder sto Aakermann over to timer hver dag ute på steinbordet. Det beste lyset for kunstneren var mellom klokken seks til halv ni på ettermiddagen.

– Var det godt lys ropte han på meg. Han var fantastisk omsorgsfull og skjønte at jeg kunne bli sliten. Han var opptatt av pauser og at jeg skulle ha det bra, forteller han.

Aakermann beskriver Nerdrum som et arbeidsjern av dimensjoner.

– Han jobbet fra 11 på formiddagen til 01 på natta med flere bilder på én gang. Han var et fyrverkeri med elever som pratet og diskuterte rundt seg. Jeg ble veldig glad i Nerdrum, Turid og ungene hans. Det var fest og masse folk i den svære stua og han lagde verdens beste majones fra bunnen, forteller han.

Aakermann hadde kontakt med Odd Nerdrum i flere år etterpå. Helt til Aakermann flyttet til Tønsberg i 2006.

(Teksten fortsetter under bildet).

– Glad i Odds kunst

På veggen hjemme i stua på Eik i Tønsberg henger et litografi som Aakermann ha fått av Nerdrum i gave. Det er et utsnitt av maleriet «Mannen med langt hår».

Aakermann er pilegrim og forfatter og det samme maleriet pryder også omslaget til Aakermanns bok «Veien til Santiago de Compostela», en reisehåndbok for pilegrimer. Flere tusen pilegrimer har hatt med seg i sekken.

– I forbindelse med utgivelsen av boka ble bildet kalt «Pilegrimen». Bildet og sjelen i bildet er klassisk Nerdrum. Jeg er veldig glad i Odds kunst. Jeg liker motivet og fargene hans. Han er en fantastisk dyktig maler, sier Aakermann.

Tilbudet om et bilde fra kunstneren på boka var ifølge Aakermann for godt til å si nei til.

– Jeg er veldig stolt og synes det er fryktelig morsomt, sier han.

Å gå pilegrimsleden til Santiago de Compostela bør man, ifølge Aakermann, gå alene.

– Da passer det kanskje med en ensom mann på omslaget med langt hår?

– Ja, det kan du godt si, ler han.