Det er lang tradisjon for å importere planter her til lands. De fleste plantene er bare hyggelige å ha hjemme, men er ofte dårlig tilpasset vårt klima og må ha godt stell.
Men så finnes det også planter som er så gode til å tilpasse seg det kalde klimaet i Norge at de sprer seg til områder utenfor hagen. Der etablerer de seg som sjeldne og eksotiske planter i naturen. Noen av disse trives så godt i naturen at de blir en trussel for sine omgivelser og utkonkurrerer den floraen som alt finnes her i landet.
Brosjyre med råd og veiledning
Dette har ført til at fylkesmennene i Vestfold, Telemark, Oslo og Akershus og Østfold, Mattilsynet og Hagelaget har gitt ut er meget innholdsrik og illustrerende brosjyre om disse hagerømlingene.
(Tekst fortsetter under bildet)
Gravmyrt, som blant annet finnes rundt Oslofjorden, er en trussel mot rike kogmiljøer, spesielt edelløvskog.
Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRKBrosjyren, som er å finne mange steder på Østlandet, tar for seg detaljerte opplysninger om en rekke planter og hvordan disse både opptrer, sprer seg og skal bekjempes i naturen.
I 2007 utarbeidet regjeringen en nasjonal strategi mot fremmede skadelige arter. Den inneholder mål og tiltak. Samme år ble det også laget en artsdatabase – Norsk Svarteliste, som er en oversikt over fremmede arter i Norge.
Mange planter er uønsket
De fleste artene i denne artsdatabasen er omhandlet i brosjyren.
Et godt og veldig synlig eksempel på en plante man ikke ønsker er for eksempel Hagelupin, som i flere år ble sådd ut langs veikanter her i landet. Frøene av disse kan faktisk ligge over 50 år i jorda uten å få redusert spireevne. Dette er en plante som nå ønskes bort. Den er ikke en veldig vanlig hageplante, men finnes i enkelte hager.
(Tekst fortsetter under bildet)
Hagelupiner ble tidligere sådd langs veikanter. Nå er de uønsket fordi de truer artsmangfoldet.
Foto: Yngve Tørrestad / NRKEn plante som lett sprer seg er Rynkerose – kanskje like kjent som Rosa rugosa. Mange kaller den bare for nypebusk. Den stammer opprinnelig fra Nordøst-Asia. Mange kjenner denne flerårige busken som blir rundt 1–2 meter og ofte er plantet i hager og parker i kystnære områder. Den blomstrer gjennom hele sommeren, og på sensommeren vokser det fram varmrøde og kjøttfulle nyper med frø inni.
Frøene spres med fugler som spiser nyper, og i nærheten av vann spres frøene med nyper som faller i vannet. De flyter og blir transportert langt.
Rosa rugosa trives i saltholdig jord og er en betydelig konkurrent som utkonkurrerer det eksisterende stedgene biologiske mangfoldet.
Fagmiljøene ber hageeiere passe på sine planter og sørger for at de ikke sprer seg i naturen. Det kan gjøres ved å ikke plante slike når nye hager anlegges. I flere tilfeller kan det også være lurt å fjerne enkelte av artene fra egen hage.
