Hopp til innhold

Hadde Hirden som nabo

Leiren i Vestfold utdannet norske hirdmenn som senere skulle begå grusomme handlinger.

Hadde Hirden som nærmeste nabo

Foto: Faksimile fra 'Nådeløse nordmenn - Hirden'

Foto: Faksimile fra "Nådeløse nordmenn - Hirden"

De som har lest boka "Nådeløse nordmenn – Hirden" som Eirik Veum ga ut tidligere i høst, har fått med seg at mange av de nordmennene som gikk inn i Hirden fikk sin militære opplæring i en stor SS-leir som lå på Grefsrud i Holmestrand.

Les også:

Måtte vise pass

Wenche Thode og kusina Reidun Berg vokste opp i nærheten av Grefsrud-leiren og var bare 4 og 6 år da krigen sluttet. Men de husker leiren godt, selv om de ikke fikk vite før de ble voksne at hirdmedlemmer ble trent opp til soldater der.

– Nei, vi var jo så små at vi ikke skjønte hva som foregikk. Men jeg husker at det sto soldater på vakt i skilderhus og at de voksne måtte vise pass for å komme forbi, sier Wenche.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reidun Berg (til v) og Wenche Thode

Som barn var Reidun Berg (til v) og Wenche Thode ofte rundt leiren på Grefsrud i Holmestrand. Her står de foran den eneste bygningen som er igjen av leiren.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

Marsjerte utenfor huset

Wenche antar at det var hirdfolk hun hørte som var ute og marsjerte på kveldstid etter at hun hadde lagt seg.

– De gikk opp ved der jeg bodde, og da gikk de og slo takten på matboksene sine. De sang på en sang som het "Wir fahren zurück nach dir Marian". Det var nok den første sangen jeg lærte meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inngangsdør Casino

Inngangspartiet til Casino står som det gjorde under andre verdenskrig, med utskjæringer og solid håndverk.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

Illegale aviser i sykkelstyret

Reidun forteller at faren og andre fraktet illegale aviser gjemt i sykkelstyret forbi leiren da de kom hjem fra jobben om ettermiddagene. De ble aldri oppdaget. Reidun husker også at det satt soldater med høye uniformsluer på og drakk drinker på terrassen til offisersmessa.

– Men det var mest russerne og jugoslavene som satt i fangeleiren rett ved vi var i kontakt med. De ble luftet en eller to ganger om dagen, og da kastet de av og til sjokolade til oss.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Terrassen på Casino

Terrassen til den gamle tyske offisersmessa. Wenche og Reidun forteller at det lå en flott hage foran terrassen. I dag er den gjengrodd.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

– Burde gått 100 år

Eirik Veum skriver i boka at en flere av de hirdmedlemmene som fikk sin soldatopplæring i Grefsrud-leiren begikk grusomme handlinger som mishandling, tortur og drap under krigen. Det skjedde sammen med tyske soldater i operasjoner mot motstandsbevegelsen, men i særlig grad mot fanger som satt i fangeleire i Nord-Norge. Wenche og Reidun kjenner historien, men er uenige i at de som ble dømt er navngitt.

– Fordi de har barn og barnebarn som lever i dag, og de har kanskje ikke hørt om dette før nå. Det var jo ikke noe disse hirdmedlemmene fortalte om hjemme, og i alle fall ikke hvor fryktelig det var. Det burde vært ei grense på 100 år før navnene ble offentliggjort.

Bare offisersmessa igjen

Fra omkring 1942 var leiren på Grefsrud både en opplæringsavdeling for hirdmedlemmer og som hvilehjem for soldater som hadde vært på Østfronten. I dag finnes bare den gamle offisersmessa igjen. Den heter Casino, slik tyskerne kalte alle sine offisersmesser under andre verdenskrig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Takdekorasjoner på Casino

Taket utvendig mot terrassen er dekorert med forskjellige motiver.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

– Casino bør bevares

Bygningen er fortsatt i bruk, både til brylluper og andre tilstelninger. Den ligger på et større område som eies av Vestfold fylkeskommune, men Helen Rany Olsen ved eiendomsavdelingen forteller at fylkeskommunen planlegger å selge dette området. Wenche Thode er opptatt av at Casino bevares slik det står i dag.

– Casino er en viktig del av Holmestrands historie, og både bygningen og interiøret som tyskerne laget bør tas vare på.

Kulturarv i fylkeskommunen mener også at det er viktig å ta vare på slike kulturminner fra andre verdenskrig. I en nettartikkel pekes det både på bygningsmessige kvaliteter og interiør som er verdt å ta vare på for ettertida.

Jern for støvler

Dette jernet har vært brukt av tyske og norske soldatstøvler.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark