Sluttet å puste 44 ganger i timen

Einar Gelius lider av alvorlig søvnapné. En pustemaskin har gitt ham livskvaliteten tilbake.

Einar Gelius

Gelius sin ekskjæreste fryktet at han var død da han sluttet å puste på natten.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Søvn ble satt på dagsorden i Sandefjord da 150 fagfolk møttes til seminar om søvnproblemer og søvnapné.

Søvnapné er en tilstand som kjennetegnes av at en person har flere pustestans i løpet av natten. Trolig lider rundt 100.000 nordmenn av søvnapné.

Les også: Farlige trafikanter
Les også: Ikke dekket behandling

Oppfattes som uhøflig

For nærmere 10 år siden opplevde prest og forfatter Einar Gelius at han slet med å holde seg våken en hel arbeidsdag. Spesielt på ettermiddagen ble han trøtt og sliten.

Det er fort å bli oppfattet som uhøflig, arrogant og uinteressert når du sitter å halvsover på viktige møter, sier Gelius.

Etter å ha følt seg ekstremt trøtt over en lengre periode, og etter påtrykk fra både barn og daværende kjæreste, bestemte Gelius seg for å ta en tur til legen.

– Min daværende kjæreste var oppriktig redd for meg. Jeg sluttet jo å puste mange ganger i løpet av natta, og hun var innimellom redd for at jeg var død, sier Gelius.

Overrasket

Etter at Gelius fikk utført søvnregistrering viste det seg at han led av alvorlig søvnapné.

Alle som har over 30 pustestans i timen faller under denne kategorien, og Gelius hadde på det meste 44 pustestans.

– Jeg ble veldig overrasket, og skjønte at dette var mer alvorlig enn jeg hadde trodd. I tillegg har jeg høyt blodtrykk, så da kan du jo tenke deg hvor stor påkjenning det er for hjertet å ha opptil 44 pustestans i timen, sier Gelius.

(artikkelen fortsetter under bildet)

CPAP-behandling

En slik maske er det mange med søvnapné som bruker på nattetid.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

Taper milliarder

Overlege Jan Magnus Fredheim, ved øre-nese-halsavdelingen ved sykehuset i Vestfold skriver i disse dager doktorgradsavhandling på temaet fedme, diabetes og søvnapné. Doktorgraden tas på ”Senter for Sykelig Overvekt i Helse Sør Øst” ved Sykehuset i Vestfold.

Han mener det er på høy tid at leger og politikere begynner å ta søvnapné på alvor.

Snorking har betydelige helseskadelige effekter viser en rekke studier, og hele 85 prosent av personer med søvnproblemer blir aldri behandlet og har redusert livskvalitet.

– Både leger og politikere tar altfor lett på sykdomsfeltet, som får enorme økonomiske konsekvenser for samfunnet, sier Fredheim.

Folk som lider av søvnapné får gjerne andre plager og sykdommer som fedme, diabetes og depresjoner. I tillegg lever de kortere, og har dobbelt så stor sjanse for å ende på uføretrygd som friske.

Et års ventetid

De som sliter med søvnproblemer møter en del hindringer i helsevesenet.

Bare det å få en ordentlig undersøkelse er det opptil et års venteliste på, og dersom en skal behandles videre kan det ta opptil 71 uker før behandlingen starter.

– Det handler om kapasitet. Det kommer nok til å bli bedre ettersom vi får bedre diagnostiske verktøy, og mer dokumentert forskning, sier Fredheim.

Han legger til at de er godt i gang, og han ser at søvnproblemer stadig blir tatt mer på alvor og utredet nærmere.

Les også: Penere av behandling

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fedon Lindberg og Jan Magnus Fredheim

Fedon Lindberg (f.v.) og Jan Magnus Fredheim.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

Ta en lur på jobben

Mat og livsstilsguru, Fedon Lindberg holdt også foredrag under seminaret, og en av tingene han var opptatt av er å lytte til kroppen.

– Det er bevist at kroppen har behov for en liten lur ca. åtte timer etter at vi har stått opp om morgenen. Mange er jo på jobb på dette tidspunktet, og velger en kopp kaffe istedenfor å ta en pause, sier Lindberg.

Han mener det hadde vært fantastisk dersom flere arbeidsgivere tilrettela for at arbeidstakerne kunne ta seg en liten lur i en lenestol på et stillerom i løpet av ettermiddagen.

– Forskning viser at de som sov 20–30 minutter på ettermiddagen hadde 34 prosent reduksjon i hjerte- og karsykdom, yteevnen økte med 30 prosent og årvåkenhet med 50 prosent, sier Lindberg.

Frisk med pustemaskin

CPAP-behandling

CPAP-behandling har gitt god effekt for flere som sliter med søvnapné.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

I dag reiser Einar Gelius land og strand rundt og holder foredrag om ulike temaer. Det ville trolig ikke vært mulig før han fikk behandling for sin søvnapné.

– Bare jeg skulle kjøre fra Oslo til Arendal måtte jeg stoppe å sove, sier Gelius.

Alvorlig søvnapné blir ikke bedre av seg selv. Det er derfor viktig å få behandling.

Det anbefales å unngå alkohol, slutte å røyke og sove på siden, selv om det ikke er vist med sikkerhet at tiltakene har effekt.

Å sove med en maske som blåser luft inn i nesen og munnen kan også hjelpe mot søvnapné. Denne behandlingen kalles Continuous Positive Airway Pressure (CPAP-behandling).

For åtte år siden fikk Gelius en slik maske som hjelper han på natta.

– Nå er jeg mye mer opplagt, og jeg får den dype og gode søvnen. Det fører til at jeg er uthvilt på morgenen. Behandlingen har ført til at jeg har fått en helt nye livskvalitet, avslutter Gelius.