Grønt er skjønt, men ikke i alle nyanser. Ålegress kan fort ta skade av hissige grønnalger som tar over leveområdene.
280 000 kilo opp av vannet
I Viksfjord utenfor Larvik er det mange som har valgt å samle seg i kampen for ålegresset. Velforeningen Indre Viksfjord har utviklet metoder for å fjerne algene som er langt enklere og mer effektive enn metodene som brukes andre steder.
Les også:
Bare i 2013 kvittet grunneiere, sommergjester og fagfolk seg med 280 tonn grønnalger. Tiltaket er helfinansiert av det offentlige gjennom en tilskuddsordning for utvalgte naturtyper. Dette skal sikre artsmangfold i norsk natur.
De siste årene er over sju millioner kroner lagt inn i prosjektet fra offentlige myndigheter.
– Jeg ble overrasket over pengebruken fra myndighetene, men ser et veldig godt samarbeid mellom Fylkesmannen og kommunen, sier styreformann i velforeningen, Gustav Piene.
Piene lar seg begeistre over fellesinnsatsen fra det offentlige sammen med vellaget hans i kampen mot grønnalger.
Foto: Philip Hofgaard / NRK– En solid plen dekket hele området
Velforeningen er prosjekteier for det norske myndigheter ser på som et pilotprosjekt på vegne av ålegress.
Med en frodig ålegresseng fungerer Viksfjord-området som spiskammers for hele næringskjeden, helt fra bunnen og opp til torsk og sjøørret. Ålegresset er veldig viktig ved fotosyntesen fordi det avgir oksygen til omgivelsene, for å opprettholde et friskest mulig miljø, sier Piene.
– Vår interesse er å bli kvitt eller minimere ulempene ved grønnalgene. I møte med Havforskningsinstituttet og Fylkesmannen i Vestfold, som vil verne om ålegresset, fant vi en felles interesse i dette prosjektet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Med god hjelp fra «Slikken» jobbes det med å samle og hente opp grønnalger innerst i Viksfjorden.
Foto: Philip Hofgaard / NRK– Har grønnalger alltid vært et problem i dette området?
– Ja, men det toppet seg i 2009. Da var hele området dekket med en solid plen.
Om prosjektet har lyktes er for tidlig å si. Ifølge forskerne må vi vente ti år før vi kan si om dette har vært en suksess, forteller han videre.
– Er du overrasket over at det offentlige har åpnet pengesekken til dette formålet?
– Ja, det har vært morsomt å se samarbeidet på tvers av instansenes. Det fungerer veldig bra. Myndighetene ser på dette som et pilotprosjekt for ålegress. Resultatene kommer vi tilbake til senere.
Også for hyttefolk er det tungtveiende grunner til å legge ned en innsats mot de grønne, dominerende algene.
– Grunneiere merker den stramme lukta som driver innover land når det er som verst. Vannkvaliteten og båttrafikk er også viktige temaer, ettersom mange har satt fast propellene i algene, sier Jan Erik Strand, styremedlem i Indre Viksfjord vel, og tidligere grunneier i området.
Utklasser svenskene på algesanking
Ivar Trondsen er prosjektleder for Grønnalge – Ålegressprosjektet i Indre Viksfjord. Ved å måle tilstanden til ålegresset på ulike dybder får han og de andre deltakerne med seg utviklingen parallelt med oppblomstringen av alger.
Langs vestkysten i Sverige har myndighetene der prøvd å ta opp de griske algene med dyrt spesialutstyr, uten at det har vært like suksessfullt som i den trange bukta utenfor Larvik.
Trondsen forteller at han og de andre i prosjektet har slått svenskene grundig i algesankingen.
Foto: Philip Hofgaard / NRK– De har hatt mye av de samme problemene. Mengdene de har fått opp er ikke imponerende med tanke på det vi har klart med mindre avansert utstyr, sier Trondsen.
Tallene han kommer med viser at svenskene har fått opp åtte tonn i fjor.
– Der har vi nok slått de grundig ned i støvlene - igjen.
Det er fortsatt mye grønnalger i ålegresset som gjenstår. Bare hittil i år har de tatt opp rundt 50 tonn med våte alger.
– Vi har tenkt til å toppe fjorårets opptak på over 280 tonn med det dobbelte i år, avslutter han.
